Leserbrev:

Et ønske for budsjettåret 2020

Foreldreutvalget ved Åfarnes barne- og ungdomsskole er bekymra for at ressursene ikke vil strekke til.  Foto: Anders Hagen

Meninger

Et nytt kommunestyre skal nå sette seg ned med puslespillet Budsjett 2020. Det er et krevende puslespill å legge, med mange brikker som roper etter større plass enn brettet har.

Alle bitene er viktige. Det er det ingen tvil om.

Dette er et ønske om å se en ekstra gang på puslespill-biten skole og utdanning. En bit som blir presset fra alle kanter og har blitt mindre og mindre. En bit som er helt avgjørende for alle barn og unge i Rauma.

Flere steder i kommunen har det blitt kjempet kamper for å beholde skoler og trinn. En hard kamp som mange har lagt ned mye svette og tårer i.

Nå er det grunn til å være bekymret for om skolene er godt nok rustet til å ta seg av det pedagogiske ansvaret sitt på en forsvarlig måte.

Det er svært viktig å understreke at dette ikke er en kritikk av de som arbeider på skolene våre. Vi har full tiltro til at de gjør det de kan, hver dag, med hjerte og hode, for at våre barn skal ha det godt og lære på best mulig måte.

Vi er bekymret for de er for få. For at tiden og ressursene ikke strekker til.

En lærernorm har blitt satt. Og den må bli fulgt. Men er dette nok for å ta seg av alle de ulike behovene til våre barn? Er det for lett å sno seg rundt den?

På Åfarnes har flere klasser blitt slått sammen den siste tiden, for å spare ressurser. Dette har vært vanlig langt tilbake i tid på flere steder, også da vi gikk på skolen. Sammenslåingene medfører klassestørrelser over lærernormen i flere av timene. Men fordi man regner antall lærere på gjennomsnittsstørrelsen av 1.-4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse, kommer man innenfor normen likevel. Dette gjør oss bekymret.

Vi opplever nå svært mange negative konsekvenser av denne måten å løse problemet på. Uro, utfordrende læringsmiljø/sosialt miljø, klasser som jobber med pensum for klassen over og elever som ikke vil dusje etter gym er noen av tilbakemeldingene fra elevene. Flere foreldre opplever at barna sine mister motivasjonen fordi de ikke får den roen og hjelpen de trenger.

Mange foreldre er nå bekymret for hvordan det skal gå i de fagene det gjelder.

Se for deg hvordan det er å være tysklærer på ungdomsskolen. Eller nei, det er nok ikke lett å se for seg om man ikke har prøvd. Et vanskelig fag som krever tett oppfølging. Elever er som i alle andre fag på ulikt nivå og tilrettelegging kreves. Dette arbeidet er tidkrevende i én klasse. Hvordan blir det da når man har to klasser i samme klasserom i samme time med to ulike pensumer?

Og så er det spesialpedagogikken. Mange elever trenger ekstra oppfølging. Denne oppfølgingen opplever vi blir skviset for hvert år som går. Planene for spesialpedagogikk mangler fordi ressursene mangler. Elever får ikke den oppfølgingen de har krav på.

Flere av oss foreldre vokste opp med små skoler, få elever og flere klasser samlet i samme klasserom. Man kan jo si; det gikk jo bra med de aller fleste da, så hvorfor skal det ikke gå bra nå?

Skolen, utdanningssystemene og samfunnet har endret seg enormt siden da. Nye krav til både elever og lærere. Synet på læring har endret seg. Kompetansemålene er i stadig utvikling og vi har fått en opplæringslov.

Vi vet ikke konsekvensene av sammenslåinger av klasser. Vi har ikke tall å vise til. Vi har ikke gjort vitenskapelige undersøkelser for å understreke våre påstander.

Men vi tror ikke Rauma Kommune har råd til å spille et sjansespill med barna våre. Det vil koste for mye.

Det er ikke sikkert varm mat til alle elever er det som bør prioriteres nå. Vi tror det er viktigere å sørge for at ressursene er på plass og at læringsmiljøet i de enkelte klassene blir ivaretatt.

Lykke til med puslespillet. Vi tror på ingen måte at det blir en lett jobb, og vi er glad for at det finnes så mange engasjerte politikere i kommunen vår. Takk for jobben dere gjør.

Vi følger med i spenning.

Hilsen Foreldreutvalget ved Åfarnes Barne- og ungdomsskole.