Lange køer. Kulturskolen har svært høye søkertall, og lengre køer enn på mange år. Ifølge rektor Torkil Klami er Kulturskolen i dag for liten i forhold til søkertallene. Her er Klami avbildet med 122 søknader til Kulturskolens dansetilbud. Den gangen kunne Klami heldigvis gi positivt svar til alle. Arkivfoto

Rauma musikk- og kulturskole har i flere år hatt økende popularitet med stadig flere søkere. I år er køene lengre enn på mange år, og ifølge rektor Torkil Klami må nok noen belage seg på å bli plassert på venteliste også i år. Kulturskolen vil i første rekke prioritere de som har stått på venteliste siden i fjor. De som allerede får undervisning i ett instrument, men som nå søker om å begynne på et annet instrument i tillegg, kommer bakerst i køen.

– Er køene lange på alle instrumenter?

– Nei, det varierer fra instrument til instrument. Piano har stabil og god søking, mens treblåsingsinstrumenter som klarinett og saksofon går opp og ned. Nå er det spesielt gitar som opplever lange køer. Her har det eksplodert, og vi skulle gjerne hatt en gitarlærer til, sier Klami.

Klami forteller at de har hatt en spesielt stor søking fra Nordsida i år.

– Hvordan vil dere løse kapasitetsproblemet?

– Vi må prioritere slik at alle skolekretser får tildelt undervisningstimer som står i forhold til søkertallet, sier han. Klami legger ikke skjul på at Kulturskolen i dag er for liten i forhold til søkertallet.

– Dette er jo et alltid tilbakevendende tema, og er et spørsmål som må taes opp på politisk hold. Det er kommunen som bestemmer hvordan Kulturskolen skal være, og jeg vil selvsagt oppfordre de til å se på saken. Vi skulle gjerne opprettet minst en stilling til, sier han.

Tilbake til ungdomsskolen

Kulturskolen benytter i stor grad kulturhuset som øvingslokale og kontor, og Klami tror at dette har betydd mye for økningen i søkertallene og oppslutningen rundt Kulturskolen. Nå har imidlertid kommunen bestemt at Kulturskolens kontor skal flyttes til Åndalsnes Ungdomsskole, og dette er ifølge Klami klanderverdig.

– Det er et hardt slag for oss. Jeg husker at vi brukte ungdomsskolene på tilsvarende måte på 70-tallet, men det var fordi vi ikke hadde noe annet. Nå skal vi altså gå tilbake til praksisen vi hadde for 40 år siden. Det synes jeg er underlig, avslutter Klami.