Fjellstøtt, profesjonelt og variert. Overraskelser og trygge og velkjente figurer. Årets Raumarevy har mange bein å stå på og årets forestilling er produsert av et ensemble som viser profesjonalitet nesten helt fra A til Å. Her er gode sangere, gode tekster, gode skuespillere og lokale hendelser blir tatt på kornet. Det sparkes både hit og dit, men lyskespark unngås. Det har heller blitt en ære å bli nevnt i revyen enn en plage. I det vises også profesjonaliteten. Og når det i beskjeden grad tys til vulgæruttrykk og platt underbuksehumor, er det også et godt eksempel på at revyen har hevet seg mange hakk i forhold til for noen få år siden. Det ligger kvalitet i at humor kan skapes uten at kjønnsorganer og et overdimensjonert sexliv blir gjort til en hovedingrediens.

OG DETTE er årets Raumarevy; "The show must go on". En lite ambisiøs tittel forresten, da årets forestilling hadde mer spilleglede og sprut i seg enn som så.

Og det er bredden og variasjonen som imponerer undertegnede aller mest med årets forestilling. Det åpnes med dans til vakker koreografi. Det hele utspilles i enkle og vakre kulisser og krydres med den beste lyd og lyssetting jeg til nå har sett under Raumarevyen. Når revyens beste skuespillere i tillegg bærer de tyngste børene under forestillingen, og vi får oppleve Audhild Mølmens vakre sangstemme til kapellmester Jan Karsten Einangs trygge musikalske ledelse, er det meste fortalt om en revy som fullt er på høgde med tidligere års forestillinger.

Men om det er "best ever", er jeg ikke så sikker på. Kanskje er det også en urettferdig sammenlikning. Enhver revy har krav på å få leve sitt eget liv.

AT ANITA Nyhagen gjør comeback er vellykket. Vi har sett Anitas figurer før, men hun har en egen evne til å rette det viktige skråblikket på lokale hendelser og til og med utfordre glorien i hver eneste bygd rundt om i kommunen. Den satt og mange bygdekulturer bør nok føle seg truffet. Nevnes med positivt fortegn for gode prestasjoner bør også åfarnesduoen Jan Arild Langnes og Svein Ingar Hovde i tillegg til Eline Aasheim som markerer seg stadig sterkere. Fjorårets komet Caroline Silset Nakken gjør også i år to gode roller, men undertegnede hadde problemer med å se svenske Anna Ankas plass i en revy i Rauma. Det kan være fordi vi har våre egne Anka'er, trolig litt mer skjult enn den svenske utgaven.

JEG TAR gjerne også med Audhild Mølmens sang "No e i livredd" skrevet av Frode Aarsbog. Fortreffelig tekst i fjellkommunen Rauma og framført med engstelig innlevelse. Et pluss i margen også til Raumarussen for solid sjølironi i et nummer der festing er viktigere enn skolegang når tre år på videregående nærmer seg slutten.

Om undertegnende på slutten skal driste seg til å peke på forbedringspotensialer, må det være følgende:

Noen tekster blir fortsatt for platte og lite poengterte. Det kreves usedvanlig gode skuespillere til å framføre slike tekster og der har ikke årets utgave av Raumarevyen helt klart å nå ambisjonene på alle punkter.

Årets forestilling får terningkast 5.

Årets revy er pakket inn med et vakkert dansenummer i vakre kostymer. Stilfullt!
Mer harry går det vel nesten ikke an å bli. Men Anita Nyhagen har et solid skråblikk på det meste.
En svensk diva på besøk i Rauma Kulturhus. Godt spilt av Caroline Silset Nakken.
Gammel, eldre, eldst. Fri og bevare meg! Så gammel som Raymond Talberg var i denne skikkelsen, ønsker vel ingen å bli.
Marielle Morstøl skapte et fornøyelig bilde av reiselivssjef Hilde Gråberg Bakke.
Isabella Steinsdatter framførte ei tekst ho hadde laga sammen med mor Linda.
All ære til kvartetten som sto for musikken. Kapellmester Jan Karsten Einang er her sammen med trommis Jon Grimsby.