God mat, god sang og musikk. Det er helse i så mangt. Jubileumsfesten til Isfjorden helselag bød på store porsjoner av det beste. Vel hundre mennesker, feststemte og festkledde, hadde møtt fram for å ta del i markeringen som ble arrangert i velregisserte former på Isfjorden samfunnshus.

Sang og musikk var en viktig del av jubileumsfesten. Og Isfjorden ligger definitivt ikke tilbake når det gjelder aktører innen denne kulturarten. Og det var Isfjorden hornmusikk som fikk innlede festivitasen. Med dirigent Ragnvald "Bolle" Melbø bak taktstokken bidro de i første avdeling med to nummer som ble til tre. Bred Dina Vida Vingar – en kveldssalme sunget igjen og igjen, er vakker også i korpsframføringens drakt. Amazing Grace, en udødelig hymne, ble også framført av korpset – sjølsagt til et arrangement fra korpsets egne rekker. Harald inni Rønningå, også kjent som Harald Morstøl, hadde arrangert hymnen til å passe for Isfjorden hornmusikk.

Saksopiper

Hva med sekkepipene, da, undrer du deg sikkert på. De var der, de. Harald og Tarald (Olav Dahle) sørget for det – med tostemt saksofonspill. En vakker framføring. Og for liksom å sette forsamlingen i godt humør før festen, dro hornmusikken like godt til med en marsj; Bassene.

Med den entusiasmen dirigent "Bolle" viser med taktstokken, slo det oss straks. Det er mye god helse i Bolles taktslag.

Seinere i jubileumsfesten ble det mer sang og musikk. Det sørget blant annet pappa og datter Frode Aarsbog og Sarah for. Unge Sarah hadde med seg en sjølskrevet sang for anledningen – sangen om Remma-katten Store-Pus; i sangen kalt Koko-Katt. Med tonefølge fra pappa på Remma og Harald inni Rønningå, ble det et av ettermiddagens høgdepunkt.

Fire tenorer

Rauma hadde før jul for noen år siden besøk av Hanne Krogh og Tre Tenorer. I Isfjorden har de tre tenorer og en til. Framføringen av bygdas egen "Minner Fra Vengedal" satt i scene av Frode Aarsbog, Ove Moa, Ragnvald Melbø og Harald Morstøl som i tillegg til å synge sørget for pianokomp, var en opplevelse av de sjeldne – i alle fall for dem som liker andektig stemning og stemmer av typen over og under. Vakkert og mektig!

Når vi så tar med all allsangen, som ble til undervegs, kan vi trygt skrive under på at den kulturelle delen av helseinntaket ble ivaretatt på en god måte.

Men en jubileumsfest kan ikke leve av sang og musikk, alene. Mat; god mat, hører sjølsagt til ved festlige anledninger. Kokk Edvin Svendsen hadde laget en gryterett som var en jubileumsfest verdig. Med ris og flatbrød til smakte det fest. I etterkant bød Arne og damene, les styret i helselaget, på kaker og kaffe. Mer helsefremmende innslag, med andre ord.

Bedre helse

Kirkesanger O.J. Vold må ta på seg ansvaret for at forløperen til helselaget, Hen sykepleieforening, ble stiftet for vel 100 år siden. Og bakgrunnen for at man dro i gang foreningen, var det å kunne arbeide for bedre helse i befolkningen. De to foreningene i kommunene Hen og Grytten ansatte og lønnet en sykepleierske sammen. Men bare året etter stiftelsen; i 1913, var arbeidsmengden så stor at de to foreningene skilte lag – de måtte ha en sykepleierske hver til det frivillige helsearbeidet dette var.

Beda Bjerkeli var den første sykepleiersken i bygda. Nasjonalforeningen for folkehelsen, som ble stiftet to år før Hen sykepleieforening, fikk innmelding fra Isfjorden i 1913. Da ble medlemskontingenten satt til 1 krone per år eller 15 kroner en gang for alle.

Den lokale foreningen drev med legeundersøkelser av skolebarn, utdeling av melk og tran, de sendte barn med tuberkulose – den tids farlige folkesykdom – til sjukehus og betalte for opphold. De ga økonomisk støtte til folk som var sjuke, ga penger til sanatorieopphold og sykepleie i heimene.

Sykebil

I 1938 gikk Hen sykepleieforening til innkjøp av sykekorg. I 1940 startet de så innsamling av penger til sykebil. I 1947 gikk de til innkjøp av den første sykebilen; en varebil som til da hadde vært i Isfjorden Handelsforenings eie.

I 1971 tok kommunen over heimesjukepleien. Helsearbeid var i stadig større grad blitt et offentlig anliggende. Samme året ble sykepleieforening til Isfjorden helselag. Formålet ble endret fra å drive frivillig helsearbeid til å arbeide for helse og trivsel i bygda. Og sjøl om de i 1974 kjøpte en ny sykebil og drev den fram til 1978, ble også den tjenesten etter hvert overlatt til andres hender. I 1978 tok Svein Hoel over ambulansetjenesten.

Alt dette og mer til kan vi lese i skrivet som helselaget med leder Arne Hoem i spissen hadde delt ut til festdeltakerne.

Viktig arbeid

Ordfører Lars Olav Hustad var den første som kom med hilsener til jubilanten.

– En viktig bidragsyter til at vi har det så godt som vi har det, sa ordføreren i sin honnør til Isfjorden helselag og det frivillige helsearbeidet de har lagt ned. Han la også igjen skryt til måten laget blir drevet på.

– Med 1 million kroner i egenkapital og årlige solide overskudd i driften, er det all grunn til å rose ledelsen for måten laget blir drevet på, sa Hustad som hadde med seg både blomster og gave.

Leder Arne Hoem tok for seg det historiske tilbakeblikket, mens Kari Ristesund fra Kvamsøya, leder av fylkeslaget til Nasjonalforeningen for Folkehelsen – også medlem i sentralstyret – hadde med seg velvalgte ord og gaver.

Frivilligheten

Hun roste Isfjorden helselag for alt det frivillige arbeidet de har lagt ned gjennom 100 år. Hun penset i den sammenhengen tankene inn på faren for at det kan bli slutt på frivillig arbeid.

– La oss håpe den dagen aldri kommer, sa Ristesund.

Hun er også opptatt av smilet; hvor viktig det er i det frivillige arbeidet.

– Et smil – det koster ingen ting, men gjør så mye. Det krever bare et øyeblikk, men kan leve for bestandig. Et smil; det er helselagsarbeid, det, sa fylkeslederen som ga den jubilerende lederen Arne Hoem en flott gave i krystall.

Tre timers feiring

I tre timer feiret Isfjorden helselag sine 100 år. Mot slutten var det flere hilsener til jubilanten, mer sang og musikk.

Om helselaget i Isfjorden vil leve i nye 100 år?

Med det viktige arbeidet og involveringene de fortsatt står for, er det i alle fall feil å si at de er blitt overflødig. Så lenge frivillige har krefter og ork igjen, vil det nok være et Isfjorden helselag.

Mange hilsener. Kari Ristesund er leder i fylkeslaget i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Hun hadde med seg velvalgte ord og gave til helselaget. Leder Arne Hoem takket og tok imot. Foto: Øystein Talberg
Om Vengedalen. I Isfjorden har de tre tenorer – og en til. De fire fremførte Minner Fra Vengedal, her er tre av dem – fra venstre Frode Aarsbog, Ove Moa og Ragnvald Melbø. Harald Morstøl satt ved pianoet og sang. Foto: Øystein Talberg
Jubileumsmat. Edvin Svendsen hadde kokkeansvaret på jubileumsfesten. Han hadde laget gryterett – her auser han opp til Isfjorden Hornmusikks Roe Jostein Eide. Foto: Øystein Talberg
Om Koko-Katt. Sarah Aarsbog hadde med seg sjølskrevet sang til jubileumsfesten. Sammen med pappa Frode og Harald Morstøl på komp framførte hun historien om Koko-Katt; dem største katten de har frampå Remma. Foto: Øystein Talberg
Ordførerhilsen. Ordfører Lars Olav Hustad ga ros til Isfjorden helselag for alt frivillig arbeid de har lagt ned i 100 år. Leder Arne Hoem takket på jubilantens vegne. Foto: Øystein Talberg
Amazing. Isfjorden hornmusikk hadde flere framføringer undervegs i festen. Her er det hymnen Amazing Grace i Harald Morstøls arrangement som blir framført. Sammen med Tarald Olav Dahle sørget han for sekkepipelyd undervegs – eller saksopiper som i dette tilfellet. Foto: Øystein Talberg