Asak Nilsen, beskriver situasjonen ved biblioteket som en unntakstilstand som har vart siden 2011. I januar i år toppet det seg.

– Stilling ble «borte»

– Da ble ei hundre prosent stilling «borte». Uten saksbehandling, og uten at jeg som biblioteksjef ble informert i forkant, sier Guri Asak Nilsen, som nå står tilbake som eneste faste ansatt ved biblioteket.

Fra september gikk hun ned i 60 prosent stilling med håp om at det kunne frigjøre midler til å ansette en bibliotekar til. De resterende vaktene fylles av øvrige kulturhusmedarbeidere.

– Det skal spares

– Den tida jeg har igjen å jobbe, har jeg lyst til å trives på jobb, sier 63-åringen.

Biblioteksjefen savner veldig et faglig miljø, men hun sier det er bare en av mange konsekvenser av bemanningskuttene. Hun etterlyser spesielt en arena for behandling av biblioteksaker.

– Nå har jeg ingen plass å gå, bortsett fra til kultursjefen. Og rådmannen som svarer at det fram til 2015 skal spares kraftig.

– Saker ordnes administrativt

Biblioteksjefen viser til at det tidligere fantes et bibliotekstyre, seinere kulturstyre, hvor biblioteksaker som budsjett og regnskap, drift, konsekvenser av endringer, planer og prosjekt ble lagt fram til politisk behandling. Styret innstilte til kommunestyret. Asak Nilsen opplever at det med innføring av rammebudsjett og to-nivå organisasjon, har vært vanskelig å få politisk behandling av bibliotekets tjenestetilbud og drift.

– Sakene er ordnet «administrativt". Jeg har ikke en gang fått delta i budsjettarbeidet de siste åra. Det er ramma og bunnlinja som gjelder, sier biblioteksjefen.

Hun mener det er lett å peke på hva dette har betydd for biblioteket. – De siste årenes endringer er nedlagt bokbuss, nedlagte stillinger tilsvarende 2,5 årsverk, mediebudsjettet redusert med én tredel fra 2011, i tillegg til omdisponerte lokaler.

Kortere åpningstider

På grunn av personalmangel har hun kuttet åpningstidene fra 36 timer i 2011, til 23 timer fra 2013.

– Mange lånere reagerer på dette, og at det også er stengt i feriene. At vi har mindre penger å kjøpe inn for gir lengre ventelister for både barn og voksne. Nå er det slik at vi kjøper inn det vi strengt tatt må ha, og ofte først etter at lånerne har spurt. Men fordi biblioteket skal drive aktiv formidling er det egentlig vi som burde kunne vise fram og si; se her, her er høstens bøker. Aktiv formidling er ikke bare å ha betjening i skranken. Det er også veiledning utover den boka som folk kommer og spør etter. Det kan være ganske sammensatte spørsmål vi får. Vi skal kunne vise til mer og alternativer. Og så vil folk ha tips, fortsetter Asak Nilsen.

Bedt om å kutte det viktigste

Biblioteksjefen har tidligere blitt pålagt å slutte og ta imot barnehager og skoleklasser for å frigjøre tid.

– Men det gjorde jeg ikke. Å ta imot unge brukere er noe av det viktigste et bibliotek gjør. De skal lære seg å stille krav, å vite at biblioteket er en rettighet de har. Det er viktig for likestilling og det er demokratibygging. Noen har foreldre som følger barna til biblioteket, andre har det ikke, poengterer hun.

Kultursjef Øystein Valde. – Jeg kan ikke kommentere det som har skjedd før min tid. Foto: Ellinor Rørvik Lothe

– Er ikke kuttene noe du bare må godta?

– Nei. Ikke for bibliotekets del. Det er viktig å synliggjøre konsekvensene det har for publikum, og nå fram til dem som vedtar budsjett for biblioteket. Det er rammet svært hardt, svarer biblioteksjefen.