– 5. april 1796 var 25-årige Hans Nielsen Hauge helt på jordet, bokstavelig talt. Han var i full gang med våronna ute på åkeren. Det var en fin vårdag, der han sang en salme mens han arbeidet. Det han opplevde på åkeren denne dagen har siden blitt husket. Han møtte Guds kall, der Gud ga han et spesielt oppdrag. Han fikk beskjed om å gå og forkynne evangeliet, sa Jan Tore Tornes fra Fræna til de 50 møtedeltakerne i Måndalen bedehus fredagskveld.

– Bondesønnen Hans Nielsen Hauge som kom fra Østfold, satte spor etter seg over hele landet, også her i Rauma. I 1802 passerte Hauge vårt område, da han kom ned Romsdalen. Her hadde han med seg vevere og hjelpere, som kanskje kan være bakgrunnen til Raumagarnet, antyder den engasjerte foredragsholderen, som understrekte at Hauge gjorde så mye mer enn å forkynne evangeliet. Han engasjerte seg i samfunnslivet og var med på å starte en rekke bedrifter i Norge og i vårt fylke.

Lever fortsatt i dag

– Når opplevelsen på jordet markeres 200 år etter hans virke, er det fordi det Hauge satte i gang, lever fortsatt i dag. Flere forlag, rederier og bedrifter ble etablert av Hauge eller haugianere. Noen av disse eksisterer fortsatt i dag, sa Tornes, som siterer fra noen av Hauges utallige bøker og trykksaker.

– Haugevekkelsen som den ble kalla, gikk over hele landet etter Hauges og hans venners forkynnelse. Og dem som sluttet seg til vennekretsen hans, ble etter hvert kalla haugianere.

Jan Tore Tornes som er levende opptatt av Hauge sitt liv og skjebne, er medeier i et transportfirma i Fræna. Sigbjørn Sørli som er industrileder ved Måndalen Trevare, har hørt foredraget til Tornes tidligere, derfor inviterte han til temakveld på bedehuset i bygda.

Sørli kalla temakvelden for «Industri- og nasjonalbygger». For det var det Hauge var, i tillegg til å være legpredikant, ener Sørli. Fra gard til gard over hele landet, gikk han og predikerte for å få folk til å starte bedrifter. Hauges kraft og fart ble betegnet som ubeskrivelig.

– Etter alle bygde- og gardsbesøk, fulgte det alltid en hærskare av folk etter Hauge, både tilhengere og motstandere. Mirakelåret kom i 1813, i forkant av at grunnloven ble skrevet på rekordtid året etter, samme året som den vanskelige Dansketiden også ble opphørt.

– For oppvigleri, ble Hauge arrestert og fengsla uten å bli rettskaffen dømt, der han mer eller mindre satt fengsla i perioden 1804–11. Siden han både fikk skrive og ta imot besøk, fikk han anledning til å misjonere og påvirke fra fengselscella på Bredtveit.

Hauge-krafta

– Hans Nielsen Hauge ble sterkt preget og nærmest helselaus etter den harde fengslingsperioden. Hauge som ble født i 1771, døde i 1824 bare 53 år gammel.

Jan Tore Tornes som tok tilhørerne i Måndalen på en reise før Hauges tid og helt fram til i dag, beskriver Hauge-krafta på en fortreffelig og engasjerende måte, en kraft som så absolutt kan overføres til det liv vi lever i dag.

Etter en kaffepause med åresalg og servering, ble det anledning til å stille spørsmål, der Tornes etter beste evne forsøkte å svare på de spørsmål som ble stilt.

– Det Hans Nielsen Hauge bidro med for 200 år siden, kan vi i dag dra nytte av i ærlighet og rettskaffenhet både privat og i forretningsliv, samt i samfunnspolitisk sammenheng, avsluttet Tornes sitt nesten to timers foredrag, før han oppfordret de frammøtte om å søke den litteraturen som finnes om industri- og nasjonalbygger Hans Nielsen Hauge.