Kulturminnet

«Restaureringen av Kårstauå i Larsgarda viser at det er mulig å blåse liv i hus som ligger på sotteseng»

Siden tidlig på 1600-tallet har det vært 3 garder på Gridset i Innfjorden.

Den gamle kårstauå i Larsgarda på Gridset.Foto: Geir Grav  Foto: Geir Grav

Kultur

Det er Heimgarden, Bortgarden og Midtre. I 1786 ble Midtre kjøpt av Lars L.Valved, og etter den tid ble garden kalt Larsgarden. Nå er det Einar Gridset som regjerer der, og litt på spøk er det blitt sagt at bådekårstua og eieren er verneverdige.

Opprinnelsen

Lars overlot garden til eldstesønnen Ola i 1812. Vilkåret var at kårfolket skulle ha borett sammen med gardsfolket, og de skulle få fri tomt hvis de ønsket å bygge egen kårstue. Det er trolig det som skjedde, for i et kårbrev fra 1847 er det omtalt ei kårstue som står på garden. Den stod på et annet sted enn i dag, og den har vært flyttet to ganger før den fikk sin nåværende plassering på tunet.

Røykstue

Kårstua var opprinnelig ei røykstue, og den har merker etter det. Vedkomfyr ble trolig satt inn da stua ble flyttet siste gang. Den opprinnelige komfyren er gått tapt, men den er erstattet av en tilsvarende type. Ved den siste flyttinga ble det også lagt på et par omfar i den ene enden av stua, slik at de fikk et lite loft.

Forfallet tar overhånd

Fram til 1910 bodde det til sammen 4 generasjoner på Larsgarden, og Marit Gridset var den siste som holdt til i kårstua. Hun døde i 1910, 83 år gammel. Siden ble stua brukt som snekkerbu til gardsbruk.

Etter hvert tok forfallet overhånd, og stua var i en sørgelig forfatning. Eieren hadde en drøm om å restaurere stua, men slikt krever både stor arbeidsinnsats og ikke minst penger. Det er et kjent fenomen for alle som ønsker å ta vare på kulturarv. Man kan saktens hevde at det beste i livet er gratis, men det gjelder ikke alltid. Restaurering koster, og ved et omfattende prosjekt kan det bli betydelige beløp. Heldigvis finnes det støtteordninger som kan bidra.

Kulturstue

Det var Gunnar Bø som kom med ideen om å gjenskape kårstua til kulturstue. Dette tok Møsbrømnasinj sogelag tak i, med blant andre Odd Sætre som pådriver. Det ble søkt og innvilget støtte i ulikt omfang fra både Kulturminnefondet, Møre og Romsdal fylkeskommune, Rauma kommune og private bidragsytere.

Det finnes midler der ute! Arbeidet startet i 2016, og i oktober 2019 kunne kulturstua endelig innvies. For å realisere dette prosjektet, har det vært utført et formidabelt dugnadsarbeid av bygdefolket. Mange kunne og burde vært nevnt, men det er fare for at noen glipper. Så får det heller være en felles honnør til alle som har bidratt. Her har det vært entusiastiske, nevenyttige og iderike folk i aksjon, i tillegg til innleid ekspertise på restaurering av gamle bygg.

Prosjekt Kårstauå

Stua ble tatt ned stokk for stokk. En del av tømmeret var i dårlig forfatning og måtte erstattes, og det ble brukt tømmer fra bygda. Første fase i prosjektet var å gjenreise bygget og tette taket.

Neste fase innebar restaurering av det øvrige. Nå er stua fylt av gjenstander som alle har sin spesielle historie. Blant annet finner vi et mobilt elektrisk sveiveapparat som ble brukt til å lindre gikt. Det var populært og hadde en rekke kunder i bygda.

Livet lever

Restaureringen av Kårstauå i Larsgarda viser at det er mulig å blåse liv i hus som ligger på sotteseng. Det krever entusiasme, pågangsmot og innsats, men der det er vilje er det gjerne også vei. Kårstua er et ypperlig eksempel på hvordan man kan ivareta gammel arv, og samtidig bruke huset til aktiviteter.

Som kulturstue er den en tilgjengelig møteplass, blant annet for sogelaget, og her kan alle som ønsker det komme på besøk og få en inspirerende historietime av eieren. Ta gjerne kontakt med ham. Og husk å prøve giktmaskina!

Kilde: Einar Gridset