Leserbrev

Savner uavhengig konsekvensutredning

Loen Skylift.  Foto: Per-Kristian Bratteng

New Articles

Som nyutdannet naturguide er jeg klar for å gi turistene en naturopplevelse de sent vil glemme, men ikke på denne måten.

Utbyggingen av gondolbane til Nesaksla, og medfølgende satsing på masseturisme, er et viktig tema for Rauma kommune som turistattraksjon. Et tema som er viktig ved en slik satsing er bred verdiskapning. Begrepet har blitt høyst aktuelt og er omtalt i Statsmelding 18 som svært viktig for utvikling av et mer bærekraftig reiseliv. Bred verdiskaping baserer seg på et gjensidig forsterkende samspill mellom miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskapning.

Miljømessig verdiskaping går ut på å styrke kvaliteter og verdier rundt kulturminner, kulturlandskap og natur.

Kulturell verdiskaping baserer seg på lokal kultur- og naturarv, særpreg, tradisjoner, historier og liknende som er viktig for stedlig identitet og stolthet.

Sosial verdiskapning vil si utvikling av engasjement, tilhørighet, og felles forståelse via samarbeid, dugnad, frivillighet og fellesskap.

Den siste faktoren er økonomisk verdiskapning, som innebærer økt lønnsomhet og økt sysselsetting ved hjelp av innovasjon, merkevare- og omdømmebygging osv. Et forsterkende samspill mellom disse faktorene anses som et viktig bidrag til en bærekraftig utvikling. Viktigheten av disse faktorene bekreftes også av Word Travel Organization, som presiserer at bærekraftsprinsippet er avgjørende for fremtidig opplevelsesproduksjon, og at man må balansere økonomi, lokalsamfunn og miljø.

Det har dessverre lenge vært svært vanlig at destinasjoner ser på utvikling og verdiskapning i et mer eller mindre rent økonomisk perspektiv, eller at økonomisk verdiskapning trumfer de andre faktorene Det finnes mange eksempler på at destinasjoner har satset hardt på turisme som motor for utvikling og økonomisk verdiskapning, uten tilstrekkelig vurdering av konsekvensene dette kan føre med seg innen miljø og sosiokulturelle aspekter.

Det kan imidlertid virke som at de andre faktorene innen bred verdiskaping er mindre prioritert, ettersom det meste av argumenter og motivasjoner for en gondol til Nesaksla kun baserer seg på økt turisme og lønnsomhet. Påvirkning på miljø og sosiokulturelle faktorer nevnes i svært liten grad, utover at aktørene påpeker at de vil være en bærekraftig destinasjon.

Alt dette, samt flere tiltak, er en del av en større satsing på naturbasert reiseliv som inntektskilde. Denne satsingen har skjedd gjennom flere trinn, men beskrives i stor grad gjennom Romsdalen AS sin  “Masterplan for produktutvikling” Her påpekes det at Gondolen er deres øverste prioritet for videre satsing, og Romsdalen AS mener denne vil være motoren for at Romsdalen skal få en like stor utvikling av reiseliv som eksempelvis Loen og Geiranger.

Det er utarbeidet to rapporter på den økonomiske verdiskapningen, men det er ikke offentliggjort noen større rapport som ser på miljø- og sosiokulturelle aspekter, hverken positive eller negative.

Det er imidlertid utarbeidet en kort konsekvensutredning av gondolen gjennom kommunedelplanen, men denne går ikke særlig i detalj på de ulike temaene. Det nevnes her at gondolen vil ha en negativ påvirkning på miljø og landskap, som følge av betydelige inngrep i landskap og naturmiljø. Gondolen vil også legge til rette for økt ferdsel i området, hvilket fører til større slitasje med mer. Betydningen av dette settes likevel til “middels”, hvilket begrunnes med at trafikken i området allerede er stor på grunn av satsingen på Romsdalseggen. Som avsluttende punkt for miljø og landskap understrekes det at landskapsbildet vil bli sterkt påvirket av tiltaket.

Under konsekvenser for sosialmiljø og kultur settes virkningen av utbygging til balansert. Det antas at anlegget ikke vil bidra direkte til positive virkninger, men at den gir mulighet for flere til å komme seg opp i fjellet. Betydningen av dette settes til middels, og det fremheves at gondolen vil være viktig for å integrere alle sosiale grupper og folk for alle aldre inn i kommunens visjon om å være den beste for naturglade mennesker. Utbyggingen ses på som et godt bidrag som er i tråd med Raumas visjon og turstisatsing.

Når det kommer til konsekvenser for økonomi og næring, settes imidlertid betydeligheten opp til stor. Virkningen er satt til balansert, ettersom det krever store investeringer og driftskostnader som fører til noe risiko. De økonomiske ringvirkningene vil antakeligvis bli store, spesielt for reiselivsnæringen. Det påstås også at en slik gondolbane ”vil uten tvil bli en populær attraksjon av internasjonalt format, og vil føye seg inn i rekken sammen med Trollstigen og Trollveggen”. Helt til slutt presiseres det så at tiltaket primært er rettet mot reiselivet, men har ellers mindre samfunnsnytte

Om man ser på faktorene for miljø under bred verdiskaping, er det tydelig at tiltaket vil ha negativ innvirkning. Selv om det ikke er noen verneområder eller liknende som blir direkte påvirket av gondolen, er det verdifulle kulturlandskap og landskapsvernområder som vil få visuell forurensing av utbyggingen.

Som man kan se, går ikke denne utredningen særlig i detalj rundt konsekvenser for miljø og det sosiokulturelle. Hvorvidt denne analysen er objektiv og uavhengig kan også diskuteres, ettersom den er utarbeidet av Rauma kommune selv. Mange fra kommunen er interessenter og initiativtakere for prosjektet med gondolen, og eksempelvis er ordfører Lars Olav Hustad også styreleder i Romsdalen AS.

Når det er snakk om et så stort inngrep i naturen, er det viktig at det blir gjort en konsekvensutredning av noen utenforstående. Hvorfor er ikke dette gjort?