Å orientere seg

Skal man bli en god fjellvandrer, er det greit å lære seg orientering med kart.

– Hit skal vi. Kartleser Håkon Overaa viser veg for storebror Jakob Overaa og mamma Hilde Wenge. 

Fra papir

– Det er veldig gøy å lese kart. Men av og til kan det være litt vanskelig, sier Erlend Heinåli. Sammen med søstra Elise deltok han på orientering i isfjordsskogene ved Sivilforsvaret onsdag. Søsknene har vært med på orientering før, men aldri i dette området. Etter nøye studering av kartet og terrenget rundt, løper de bort til en liten høgde.

– Første post i boks, sier Erlend fornøyd, og tar fram kartet for å finne de neste ni postene. Håkon og Jakob Overaa har ikke prøvd orientering før, men etter litt forvirring rundt vegvalg, kommer de seg på riktig sti.

– Dette er riktig veg, konstaterer kartleser Håkon til storebror og mamma Hilde Wenge.

O-løpsmiljøet borte

– Orienteringsmiljøet i Rauma er dessverre nede for telling. Alt går i bølgedaler, og nå for tida er det ingen aktive o-løpere her så vidt jeg vet, sier løypelegger for dagen, Berta Bjerkeli. Maren Heinåli i Fjellfestivalens barneprogramgruppe trekker fram at allidretten arrangerer en del orientering, men at det stort sett er lagidretter som tiltrekker seg barn og unge.

– Det er viktig at barn lærer seg å lese kart. Det er vesentlig for å gå i fjellet, påpeker Heinåli.

– Vi får satse på at det blir mye orientering her i området når småskolen flytter til sivilforsvarsleiren til høsten, legger Bjerkeli til.

Fra papir