Bombingen startet den 20. april

Vi har her hentet hva som skjedde like før og under bombingen av Åndalsnes i 1940. Kilde er boka 1940 av Rolf Larsen.
Fra papir

Om kvelden den 18. april kom fire engelske kryssere og to jagere inn fjorden til Åndalsnes med tropper og materiell. Krysserne "Manchester" og "Galatea" gikk ut fjorden igjen ved daggry den 19., mens luftvernkrysserne "Carlisle" og "Curacao" ble liggende i fjorden for å beskytte landgangsbasen med sitt luftvern.

Det tyske luftvåpen fulgte godt med i alt som ble foretatt i landingsbasen og de skygget den britiske flåten fra langt ute i havet til de la til kai på Åndalsnes. Alt den 13. april meldte tyskeren om britisk landgang på Åndalsnes, men dette var ikke tilfelle og de nevnte det ikke igjen de nærmeste dagene. Og tyskerne var ikke klar over at krigsskipene satte i land tropper på Åndalsnes fra om kvelden den 17. april.

Men etter hvert som den britiske aktiviteten tiltok, økte tyskernes interesse for det som foregikk på Åndalsnes. Derfor var det ikke bare fra lufta at det ble satt i gang overvåking. Fra marinens side ble det bestemt den 14. april at u-båtsikringen skulle forsterkes på strekningen Romsdal-Åndalsnes-Trondheim-Namsos.

Lørdag den 20. april begynte tyskerne sin bombing av Åndalsnes. De første tre bombene falt på Risen om formiddagen og skadet Flatmark og Staursets hus. Seinere på dagen falt tre bomber nede på Vollan, hvorav den ene gikk ned i lysgraven og inn i kjelleren på S. Pettersons gård. Denne skadet og forandret også utseendet til Viktoria Hotell på andre siden av gata og en britisk soldat som sto i døra på apoteket ble såret.

En annen bombe falt i gatekanten ved postkontoret, (hvor Siggen Kavlis hus nå står) og denne gjorde betydelig forstyrrelses i postkontorets lokaler. Den tredje bomba falt foran meieriet på Stamneset, slo av hovedvannledningen og laget krigens største bombekrater på Åndalsnes. Det målte hele ti meter. r i tverrmål og var fire meter djupt. Det oppsto samtidig en rekke branner av glødende bombesplinter som gikk inn i trehus og antente.

Seinere denne dagen var det flere flyangrep, men det ble ikke sluppet flere bomber.

Samme dag kom et togsett med 12 vogner til Åndalsnes. Det var Norges Bank gullbeholdning som var lastet på seks av vognene og de representerte en 1948-verdi av 240 millioner kroner. Da bombingen fortsatte ble vognene kjørt tilbake til Romsdalshorn stasjon hvor de ble satt på et sidespor.

Om kvelden den 21. april fortsatte tyskerne bombingen med voldsomme angrep. Ei bombe traff foran inngangen til Grand Hotel og ramponerte fasaden ganske kraftig. Fra nå av begynte den mer planmessige bombingen ved at det ble satt inn flere kampfly av typen Henkel 111 og Junker 88. Det ble tatt i bruk brannbomber som de strødde ut i store mengder ved hvert angrep.

De tyske flyene kom til nokså bestemte tider og angrepene varte som regel rundt en times tid. Som oftest var det rolig etter klokka 18-19 på kvelden. At flyene opererte så kort tid over Åndalsnes, kom av den lange avstanden de måtte tilbakelegge før de nådde målet. En del av flyene hadde sine baser i Tyskland og Danmark. Bombingen foregikk gjerne fra 3000 til 5000 meters høgde, mens stupbomberne gikk direkte mot målet helt ned til 700 meters høgde. Bombenes størrelse varierte fra 50 til 1000 kilo. Det ble opplyst at det på en enkelt dag ble sluppet opp mot 400 bomber over distriktet her.

De menneskelige tapene var ikke store i starten, men tre mann ble drept under bombingen av et luftvernbatteri som var gravd ned ved prestegarden. Også i Kammen ble to soldater drept.

Den 22. april kom Kongen og kronprinsen til Stuguflåten, men fant fort ut at det ikke var noe blivende sted. De dro derfor amme kvelden nedover dalen til Åndalsnes. Da Kogen dro gjennom Åndalsnes om kvelden, røk det fra branntomtene etter dagens bombing.

Den 23. april var ikke av de verste bombedagene, men det ble sluppet noen bomber både på formiddagen og ettermiddagen. Dagen etter derimot, satte tyskerne inn storbombingen av Åndalsnes. De prøvde nå å ødelegge jernbanebruene, men det lyktes ikke. De viktigste målene for de tyske bombeflyene var nå de engelske krigsskipene som kom inn fjorden og luftvernkrysserne som forsvarte basen. Under et voldsomt angrep den 24. ble krysseren "Curacao" truffet av ei bombe i fordekket. Flyene kom over Setnesfjellet og gikk i retning Skorgedalen da plutselig ett av flyene snudde og stupte mot krysseren. Åtte mann ble drept og seinere gravlagt på Veblungsnes. Skipet var ikke mer skadet enn at det kunne gå ved egen hjelp.

Den 25. april ble den voldsomste dagen til da i krigen og det var denne dagen at tyskerne tok knekken på både engelskmennene og Åndalsnes. Flyene kom tidlig på dagen og bombingen ble konsentrert om kaiene og jernbaneområdet. Det oppsto store branner av antent drivstoff og ammunisjon og en stor del av bygningsmassen på Vollan strøk med denne dagen.

Fredag 26. april ble en ny dag med store branner og ødeleggelser etter kraftige bombeangrep på Åndalsnes. Motstanden var spaknet betraktelig og de tyske flyene kunne fly lavere enn før. Nå var det trebebyggelsen i nedre bydel som fikk det. Store ammunisjonseksplosjoner gjorde at granater føk rundt i alle retninger og en tid på dagen var det livsfarlig å vise seg i nærheten av Åndalsnes på grunn av de voldsomme eksplosjonene. Røyken over Åndalsnes gikk nå så høgt at den kunne ses helt fra Molde.

Den 27. gjenopptok tyskerne bombingen mens ennå røyken steg opp fra et utbrent sentrum. denne dagen gikk resten av husene med og man måtte bare finne seg i å være tilskuer den brutale virkeligheten som dette var.

Sjøl om motstanden nå var liten, lyktes man likevel å påføre fienden tap og flere tyske fly ble skutt ned disse dagene. Noen fly styrtet i sjøen og noen styrtet på land rundt omkring. Blant annet det flyet som ble liggende ved Brevikvatnet og som mange vil kjenne til.

Søndag 28. april fortsatte de tyske flyene sine ødeleggelser og nå var det bebyggelsen ovenfor skjæringen som ble angrepet og som strøk med sammen med de siste restene nede på Vollan. Bombingen foregikk utover hele dagen. Denne kvelden ble også de første britiske soldatene utskipet fra Åndalsnes. Evakueringen var i gang. Dette var tyskerne klar over og neste kveld ble det rettet et voldsomt angrep mot de engelske troppene som var spredt ute i terrenget i Haudalen og oppe i Nebba. Flere engelskmenn ble drept.

Det siste store angrepet på Åndalsnes skjedde den 30. april. Veblungsnes ble også bombet denne dagen og det ble et enormt bål da Grand Hotell brant opp. Setnesmoen ble også angrepet. I dagene som fulgte skjedde en storstilt evakuering av engelske soldater fra Åndalsnes. Noen små angrep fra tyskerne skjedde mot Åndalsnes også 1. mai.

Den 2. mai var det stille og rolig både i lufta og på bakken og utover denne dagen kom de tyske soldatene nedover Romsdalen i retning Åndalsnes. Ved middagstider den 2. mai kom de første troppene inn i Åndalsnes sentrum. Hakekorsflagget ble heist i flaggstanga ved jernbanestasjonen på Åndalsnes. Betingelsesløs kapitulasjon ble undertegnet den 3. mai, og da røk det fortsatt fra ruinene både i Åndalsnes og på Veblungsnes.

Fra papir