Her er det ikke snakk om å trene for å komme i god form, eller holde den slanke linje. Bjørn Inge Hepsø (47 år) har større mål enn som så.

– Ja, nå når Nordmarka Ultra Challenge er ute av kroppen, er jeg allerede godt i gang med forberedelser til neste store mål som er Yukon Arctic Ultra, forteller han.

For dem som ikke har fått det med seg det, så vant Bjørn Inge Nordmarka Ultra Challenge tidligere i år. Da løp han 20 mil på 45 timer og 29 minutter – gjennom Nordmarka på kryss og tvers.

Han hadde ikke en eneste negl igjen på føttene etter den turen. Hva som blir resultatet etter ultraløpet på 13 dager i lave minusgrader gjennom skogene i Canada, er ikke godt å si. Han skal iallfall være godt trent, men det har han vært stort sett hele livet, ifølge han selv.

Idrett hele livet

– Jeg har alltid drevet idrett. Det er svømming som har vært min idrett. Jeg begynte tidlig med konkurransesvømming, men måtte ha andre idretter parallelt for ikke å gå lei. Det ble doble treningsøkter, seks dager i uka, sier han på kav ålesundsdialekt.

Det er iallfall ikke noen tvil hvor han har sitt opphav. Han er født og oppvokst i Ålesund og etter litt frem og tilbake med studier og diverse, endte han opp i Tresfjorden. Der fikk han samboer og etter hvert fire barn. Han er tanntekniker av yrke og har jobbet med det i over 20 år.

Tanntekniker

– Jeg pendlet til laboratoriet i Ålesund i alle år, men det ble slitsomt i lengden. Siste krampetrekning ble å flytte verkstedet til Tresfjorden, men det er ikke lett å overleve som liten i dagens marked, forklarer han.

Det har med tiden blitt en tung bransje å holde på i, med mye import fra lavterskelland. Så parallelt med tanntekniker-jobben, takket han ja til en jobb på Troll-Tinn på Åndalsnes – som arbeidsleder – i desember 2013.

– Jeg valgte å slutte som tanntekniker og etter et samlivsbrudd i 2014, bosatte jeg meg på Åndalsnes, forteller han.

Jobben på Troll-Tinn, nå Astero, passet godt for Bjørn Inge, da han har god erfaring i støping. I fritida har han nemlig drevet med smykkeproduksjon i alle år.

Ekte viking

– Jeg lager sølvsmykker inspirert av norrøn mytologi. Akkurat nå har jeg ikke noe verksted å lage de på, så det har vært litt stillstand på det området, forteller han.

Men han har flere overraskelser om seg selv på lur; han er også en ekte viking. Det vil si, han er medlem av en vikingklubb; Møre Frie Vikingar.

– Jeg har heller ikke der vært aktiv på noen år, men vi i klubben møttes regelmessig på et lite gårdsbruk i Tresfjorden. Dit kommer det folk fra hele landet for leve og gjøre ting man gjorde på middelalderen. Det holdes også vikingemarkeder der ting som blir produsert i miljøet blir solgt og der folk kan komme innom for å kjenne på vikingatmosfæren. Litt småsært, smiler Bjørn Inge.

Det lille røde huset

Han innrømmer at han er veldig historisk interessert, og det er en av grunnene til at han endte opp med å kjøpe det lille røde, verna huset fra 1860 ved Øran fotballbane.

– Det var helt tilfeldig at jeg kom over det. Jeg hørte han som eide det ville selge og jeg kom han i forkjøpet. Han var skremt fra å gjøre noe med huset i og med at det er fredet, men det er faktisk mye som kan gjøres. Jeg vil begynne så smått med planleggingen nå. Huset ble stående litt på vent, etter at jeg traff Tove (Sødahl).

– Ja, hvordan traff du henne?

– Det var på fjelltur det. Vi traff hverandre noen ganger tilfeldig før hun inviterte meg med på en tur – høsten 2015. Det ble en kjekk tur, som ble etterfulgt av mange flere, smiler han.

Da bodde Bjørn Inge i det lille røde huset sitt, men i 2016 flyttet han inn til Tove på Brønnsletta. Etter det har det blitt mange fjellturer og treningsturer sammen, men noen turer må Bjørn Inge ta på egen hånd.

– Tove har blitt utrolig sprek, men de lange gjennomkjøringene tar jeg alene. Jeg må ha noen av dem nå – løping med pulk blant annet.

Lange turer

Yukon Artic Ultra er en veldig lang tur, på nesten 70 mil, og Bjørn Inge har valgt å løpe turen, som går langs snøskuterspor. Det er akkurat den lengden på løpet, som trigger Bjørn Inge.

– Det begynte med Hornindal Rundt for tre sesonger siden. Det er en flott fjelltur med innlagt konkurranse. Korte turer inspirer meg ikke. Det er bare konkurranse og det er ikke interessant. Lange turer er veldig spennende. Derfor ble jeg med på Nordmarka rundt. Der fikk jeg oppleve hele Nordmarka på kryss og tvers. Det var artig. Det er ikke helt usannsynlig at jeg blir med der en gang til, som en type oppkjøring. Men jeg kommer nok til å legge mest vekt på egne «adventures»; løping i fjellet over flere dager – med en liten sekk.

Sykling

Mens Bjørn Inge var småbarnsfar og pendlet som tannteknikker, ble treningen mest sykling frem og tilbake på jobb – for å få tidskabalen til å gå opp. Med to og en halv mil til jobb, er jo ikke det noen liten treningstur.

Han har også flere ganger vært med på Trondheim-Oslo. Det ble mye sykling langs landevegen, noe han etter hvert syntes ble ubehagelig.

– Jeg sluttet med det. Jeg følte meg liten og ukomfortabel sammen med bilister som ikke tok hensyn. Da gikk det mer over til fjelløp, forteller han.

Fjelløp

Han hadde en onkel i oppveksten som var flink til å ta han med i på fjellturer på Sunnmøre og Tafjordfjella. Fjella i Romsdalen var mer ukjent, før han bosatte seg her. Nå er det turer nesten hver morgen og kveld.

– Jeg føler at det nesten ikke blir nok turer. Slike dager som i dag får jeg vondt av å sitte inne, smiler han og ser utover den blå himmelen over Isterdalen gjennom stuevinduet i huset på Brønnsletta.

– Det er så mye som er kjekt, jeg går aldri lei. Alltid noe å gjøre.

Nå har han og samboeren også skaffet seg hytte på Lesja, der han ser for seg blir det mest ideelle stedet for oppkjøring til langløpet.

– Der er det mest likt forholdene i Canada. Og så er det ofte kaldere der enn her, smiler han.

– Men vet du hva du skal gjøre for å trene på den riktige måten – for å klare løpet?

– Det blir jo å legge inn en del lange turer. Det er viktig med riktig utstyr, en veldig varm sovepose og et lite telt som bare dekker soveposen. Det er ikke lov å ta imot hjelp undervegs og alt utstyret du trenger, må du ha med deg. Glemmer du jakka di på en post, må du hente den igjen selv, og da taper du mange timer.

Overlevingstest

Alle deltakerne må gjennom en test før start for å se om de klarer å fyre opp et stormkjøkken i uvær og vind, blant annet.

– Det er ferdigheter som er kjempeviktig og som for enkelte kan være veldig vanskelig. Det er der jeg har min styrke. Det å sove ute under åpen himmel og gjøre opp ild, har jeg god erfaring med.

Og temperaturer ned til minus 40-50 skremmer heller ikke Bjørn Inge.

– Nei, det tenner meg. Selv om jeg ikke har opplevd så kalde forhold. Men nå blir det å følge med på kuldegradene på Lesja og legge inn en treningsrunde så fort det blir kaldt nok.

Ikke svett

Men det er ikke bare det å oppholde seg i slik kulde; her må man tenke på detaljer, og den største utfordringen er svetten. Det kan bli livsfarlig. Derfor er klær som puster og riktig tempo på løpet, alfa og omega.

– Detaljfokus på utstyr kan bety veldig mye. Man bør holde seg tørr på beina også. Det kan bli mildt på turen og vi kan få overflatevann. Da er fotposer viktig. Jeg må få tilsendt slikt utstyr og prøvd det ut for å se at det fungerer, forklarer han.

God tid

Og han har egentlig veldig god tid. Han var ikke klar over at den lengste varianten av løpet ikke gikk hvert år, bare annethvert, og neste er allerede i 2019. På grunn av utstyr og økonomi, rekker han ikke det løpet, men tar sikte på utfordringen i 2021.

– Jeg ser at det er krevende å knytte til meg nok sponsormidler, så da blir jeg helt avhengig av å benytte oppsparte midler til dette prosjektet. Det blir nok et budsjett på rundt 100.000 kroner, forteller han.

Konkurranseinstinkt

Men Bjørn Inge er sugen på opplevelsen og har nok større ambisjoner enn bare å delta. Han håper å være i øvre del av resultatlista ved mål.

– Jeg har jo konkurranseinstinkt. Jeg har deltatt på Vågen Rundt og Åndalsnesløpet, men har ingen muligheter til å vinne med alle sprinterne i bygda. Men jeg kan gå fire ganger opp og ned Aksla – uten pause – en fredagskveld. På vel tre og en halv time, smiler han.

Og det er den type trening han nå vil fokusere på – utholdenhet. Det blir treningsturer både før og etter jobb på hverdager og lange fjellturer i helgene.

– Variasjon er viktig. Har jeg syklet mye i en periode, må jeg skifte til annen aktivitet for ikke å gå lei. Og det er ut på tur, uansett vær.

– Men jeg må bare spørre om det skjegget – når kom det?

– Det kom vel i 30-årsalderen. Men det har ikke alltid vært like langt som nå. Når jeg er ute i vær og vind er det deilig å kjenne det blåser i skjegget. Men det er viktig at det ikke er i vegen, så det blir stusset litt innimellom.

– Men på et slikt ultraløp hvordan fungerer det da?

– Som isolasjon faktisk. Men jeg er litt usikker på om all isen som legger seg på skjegget, vil smelte og renne ned i soveposen om natta. Det må testes litt ut, smiler han.

Men å ta det vekk, er ikke noe alternativ.

– Nei, det har blitt mitt varemerke. Folk husker meg; Å ja- han der med skjegget!