Søndag ble rasfaren nedjustert til gult nivå, og mandag ligger bevegelsene på rundt seks millimeter i døgnet i øvre del. I nedre del er det mindre bevegelse, rundt seks millimeter i uka.
Majala tror at det kan være for tidlig på året til at man får de aller største bevegelsene i fjellet, selv om det var store bevegelser også i forrige uke.
– De største bevegelsene i fjor fikk vi først i slutten av september. Det kan være for tidlig på året; det er fortsatt en del lokal frost i Veslemannen som gjør at vannet ikke kommer helt ned i sprekkene ennå, sier hun.
Fjellet har tidligere vist at når det kommer mye nedbør øker hastigheten. Hvordan høsten blir er umulig å si.
– Det er vanskelig for oss å spå utsiktene utover høsten, men slik det ser ut nå kan det bli flere runder med høy faregrad. Fjellet skal jo ned. Vi vet ikke når det skjer; vi må bare forholde oss til de måleinstrumentene vi har og de terskelverdiene som er satt for de ulike farenivåene. Trenden i bevegelsene, og om vi er i en akselerasjonsfase eller ikke, er også avgjørende for når vi høyner farenivået. Det er en helhetlig vurdering, sier hun.