Ordfører Lars Olav Hustad og rådmann Oddbjørn Vassli har satt opp en liste med de 25 mest sentrale utviklingsprosjektene som pågår i kommunen. Disse er enten nylig avsluttet, pågår nå eller blir ferdigstilt i løpte av de neste tre åra.
Aldri før har Rauma kommune investert så hardt. Til sammen ligger det 590 millioner kroner til disse prosjektene i økonomiplanen for kommunen de neste fire åra. Dette går hånd i hånd med kommunens mål, om å få 400 flere innbyggere, 300 nye arbeidsplasser og 200 nye boliger innen 2025.
- Det har aldri før vært så stor byggeaktivitet i kommunen, sier Vassli. Hustad legger til at også i regionen skiller Rauma seg nå ut med storsatsningen sin.
- Ingen andre i vårt område satser slik. Vårt mål med dette er å legge til rette for utvikling og vekst i hele kommunen. Vi må sørge for at Rauma er en attraktiv kommune for folk å bosette seg i framover, sier han.
I tillegg til de 25 prosjektene som kommunen står bak, er kommunen også involvert i en rekke andre prosjekter, blant annet med økonomisk støtte. Eksempler på dette er Norsk Tindesenter og utbygginga av cruisekaia. Private prosjekter som kommunen er med på framgår ikke av kartet.
- Det største prosjektet som er i bygging akkurat nå er Isfjorden skole. Men Helsehuset blir det største totalt sett, sier ordføreren.
- Historisk lav rente
Har dere råd til dette da?
- Vi har ikke råd til å la være, sier rådmannen.
Han presiserer at de har prioritert prosjekter som kommer innbyggerne til gode, som boliger, skole og omsorg, og at investeringene er viktige for å kunne få befolkningsvekst og utvikling i kommunen.
- Det er en svært gunstig tid å låne penger til investeringer på nå, fordi det er så lav rente. Nå kan vi låne til 1,4 prosent rente i kommunalbanken, og det er veldig spesielt, og veldig gledelig for oss.
Finansieringen av prosjektene er delt mellom 47 prosent statlig tilskudd, 42 prosent lån og 11 prosent egenkapital.
- Det er ikke sånn at vi graver dette ut av kommunekassa. Mesteparten er lån og tilskudd, forklarer ordføreren.
To ulike pengesekker
Politikerne har mottatt noen klager på at prosjekter som renovering av rådhusplassen og hovedgater blir prioritert framfor for eksempel økte midler til skole og omsorgssektoren. For ordføreren og rådmannen er det viktig å forklare at dette er snakk om to ulike budsjett, og to ulike pengesekker.
- I kommuneloven heter det at alle kommuner må ha et driftsbudsjett og et investeringsbudsjett. Man kan ikke flytte penger mellom disse. Dette er penger vi har fått i tilskudd og lån på premisset om at det skal gå til investering, og da kan vi naturligvis ikke bruke de til noe annet, sier rådmannen.
Slik bruker du kartet: Bare klikk på punktene du vil se nærmere på. Du kan zoome inn og ut med scrollehjulet på musa, eller med knappen oppe til ventre i kartet. Oppe til høgre kan du velge en annen type visning, om du vil. Klikk og hold i kartet, og du kan flytte bildet innenfor ramma.
Kart-tjenesten er utarbeidet av Norkart AS.