Olav Jan Bø Demdal er frustrert over været. Nå bruker han dagene på å holde utstyret klart til den dagen han endelig kan slå graset på markene sine.
– Det graset vi ser her skulle vært slått for en uke siden, men de våte forholdene gjør at vi ikke kan slå. Kjører vi ut på de bløte markene med så tungt maskineri, vil det føre til at jorda presser seg i hop, strukturen blir borte og vatnet drenerer ikke like godt. Med den totrinnshøstingen vi bruker i dag, bør man ha i hvert fall en dag med oppholdsvær for å kunne slå, så graset får ligge på bakken etter at det er slått for fortørking.
Blir kostbart
Demdal legger ikke skjul på at konsekvensen av det dårlige været kan bli ganske kostbare.
– Graset forringes for hver dag som går. Da blir store deler av innhøstingen bare vomfyll, som ikke gir kyrne noen særlig energi. Det fører til at vi bøndene må handle inn ekstra kraftfôr for hvert lass. Dette er kraftfôr som ofte kommer fra utlandet, som jeg mener vi i utgangspunktet burde klare oss uten.
Om ikke været skulle bedre seg i løpet av den neste tida kan Demdal bli tvunget til å trekke i nødbremsen. Da må han redde det som reddes kan, og slå graset sjøl om næringsstoffene i stor grad forsvinner av alt vannet.
Lite fokus på hverdagen
Melkebonden fra Innfjorden har mange tiårs erfaring. Han har sett seg lei av at fagpersonell som for eksempel Norsk landbrukstjeneste kun snakker om hvordan de skal lage det ultimate fôret, men ikke hvordan de skal takle forholdene.
– Det er fint at de snakker om det ultimate fôret, for å gi oss noe å strekke oss etter, men jeg mener at de bør fokusere mer på hverdagen i det hele. Gi gamle og nye bønder mer informasjon og kunnskap om hvordan vi skal takle forhold som de vi ofte kan oppleve her på Vestlandet.
Han poengterer at utviklingen fra flere til færre garder har gjort at man har blitt mer væravhengig den siste tida.
– Vi har blitt færre bønder her i landet. Det har ført til at vi som er igjen som aktive bønder ofte har et stort areal å jobbe med. Utfordringene har blitt større, og vi er blitt mer avhengig av at været spiller på lag, for å rekke å slå alt av marker.
Voksende frustrasjon
Sjøl om frustrasjonen vokser for hver dag som går, vil ikke Demdal bruke for mye unødvendig energi på forhold som han ikke kan gjøre noe med.
– Mye av det vi gjør i løpet av året spisser seg mot slåtten. Vi må huske at vi har valgt dette yrket sjøl, og det at værgudene ikke er med oss er en del av det å bo på Vestlandet. Her har vi ofte en ekstra utfordring i forhold til vær og vind, men da får vi heller prøve å gjøre det beste ut av det. Jeg har opplevd verre forhold tidligere, og så lenge jeg ikke drukner i alt regnet skal vi nok takle utfordringen i år også.
Håper på varmt vær
Leder i Rauma bondelag, Endre Stener, skjønner at Demdal er frustrert.
– Været er vanskelig for oss bønder om dagen, og jeg sammen med mange av mine kollegaer håper på varmt og tørt vær framover. Jeg skjønner at mange blir bekymret med tanke på at de skal rekke å gjødsle på nytt etter å ha slått. Mange bekymrer seg nok også for ekstra kraftfôr-kostnader.
Stener er enig med Demdal at fagpersonellet fokuserer litt for mye på det ultimate fôret, foran det som faktisk er virkeligheten.
– De må skjønne at det teoretiske ikke alltid svarer til virkeligheten. Samtidig er det kvaliteten på grovfôret bonden baserer produksjonen på. Det er så enkelt som at godt grovfôr reduserer kraftfôrregninga.
