Ifølge villmarksveteran Trond Strømdahl, blant annet kjent fra å ha å sendt Lars Monsen ut i villmarka på NRK, finnes det hundrevis av måter å være ute på.

– Du kan haste opp på en topp, eller tusle ut for så å gå inn på et serveringssted å spise kanelboller. Men at det å bevege seg ute i naturen er bra for deg, det er udiskutabelt, konkluderer 56-åringen.

Og han er trolig så nære et vitenskapelig bevis man kan være. Historien han bærer med seg, og som han fortsatt kan slite med, handler om sjukdom, smerter, vennskap, optimisme. Og bevegelse i naturen.

– Lars Monsen og jeg traff hverandre i -85, på lærerskolen. Han var fotballspiller, og jeg enn ganske god langrennsløper, faktisk. Sammen brukte vi masse tid på friluftsliv, og gjennom det ble jeg godt kjent med Lars. Og det var på en slik tur med Lars, i ei djup kuldegrop i Nordmarka at vi bestemte oss. Søren heller, hvordan gjør vi det – leve ute ett helt år? Jo, vi går Norge på langs, fra nord til sør, så er vi hele tida på veg heim. Målet var mest mulig kontakt med naturen, og minst mulig kontakt med folk, forteller Strømdahl.

Trekvart år etterpå drar de to på tur i Sarek, og er dermed i gang med å trene inn arbeidsrutiner for å gå Norge på langs. Men så går det galt. Og fire-fem dager i uka, – i fire måneder framover, er det på sjukehuset Monsen besøker kameraten sin.

Trodde ikke han skulle overleve

For etter turen til Sarek begynner Strømdahl å føle seg dårlig. Etter ei stund begynner han å slite med balansen, han klarer ikke late vannet, og sliter etter hvert med både å gå og gjøre enkle ting som å holde et vannglass.

– Det høre fint ut, Guillain Barres syndrom, men folkelig sagt er det betennelse i nervesystemet. Det fører til lammelser i kroppen. Den gangen var det mellom 10 og 15 personer i Norge som fikk sjukdommen i året. En av de bedre prognosene for lidelsen er at man kunne bli lam fra livet og ned. Kort fortalt, så fikk jeg full pott. Jeg ligger i respirator i nesten fire måneder, forteller Strømdahl.

Han er bevisst hele tida, men har kun mulighet til å bevege øynene og leppene. Med enorme smerter i beina tenkte han at han ikke kom til å overleve.

– Men Lars sa; jeg vet at du skal bli bra. Og vi skal gå Norge på langs. Han er gæren, sier Strømdahl og ler.

Også legene mente han hadde gode sjanser til å bli helt frisk, men undervegs mens sjukdommen herjet var det lite annet de kunne gjøre, enn å dempe de enorme smertene med mengder med morfin. Ute av sjukehuset var den 90 kilo tunge og veltrente mannen bare en skygge av seg sjøl.

– Jeg veide 52 kilo, og jeg er 193 høg. Jeg satt i rullestol og i 14 dager gikk jeg inn i et abstinenshelvete. Da kommer Monsen med et kart. For en utrolig optimist! forteller Strømdahl muntert.

Men med beskjeden om at han kom til å kunne gå igjen, følte Strømdahl at han var født på nytt. Han begynte å trene seg opp igjen, med drømmen om å gå Norge på langs i sikte.

– I det tidsrommet fikk jeg perioder med kraftige traumer, etter å ha ligget i respirator. Det førte meg ned i djupe depresjoner og angst. Jeg spurte meg sjøl – hvordan skal jeg komme meg ut av dette? Jeg visste fra før at det å bevege seg er bra, og jeg fikk en ekstrem trang til å gå ut. Jeg merket at det er dette som er medisin, bevegelse, ute i naturen. Det å gå, sanse, få fokuset vekk fra det vonde man er tvunget til å stå i. Dette sammen med bevegelse i ulendt terreng, med koordinering og konsentrasjon, – jeg kjente rett og slett at det hjalp. Jeg kunne fyre opp bålet og overnatte ute, og jeg kjente at det letta. Jeg fikk det overskuddet jeg trengte til å jobbe med traumene, og til å få profesjonell hjelp. Og to og et halvt år etter at han ble skrevet ut av rehabiliteringsoppholdet på Sunnaas, kunne de to kameratene endelig starte på drømmen; å gå Norge på langs.

– Det året var jeg høvding i eget sinn og herre over egen tid. Jeg følte ro, tilstedeværelse, tilfredshet og lykke. Og det er det som er drivkrafta til å drive på med dette, konkluderer Strømdahl.

Det er i regi av Molde og Romsdal Turistforening at Strømdahl kommer til Åndalsnes for å holde foredrag 28. februar. Hans samboer, Heidi Halvorsen, kommer også. Hun skal snakke om viktigheten av å ha med riktig mat på tur.

Slik i fire måneder: Trond Strømdahl forteller om sterke traumer etter perioden i respirator. Å være ute i naturen ble en viktig medisin for han. Foto: Privat Foto: Privat
Sterkt redusert: Slik så han ut etter at sjukdommen begynte å slippe taket. Foto: Privat Foto: Privat
Total forvandling: – Jeg har aldri følt meg bedre, verken fysisk eller mentalt, som etter det året vi gikk Norge på langs, forteller Strømdahl. Her er han til høyre. Lars Monsen til venstre. Foto: Privat Foto: privat