Knut Johan var dessuten aktivt med en gutteklubb, som alltid inneholdt andakt, i private kjellerstuer eller på bedehuset. Han sier i dag at en del av disse opplevelsene fra barne- og ungdomsår sikkert ligger der en plass i ryggmargen eller i sjela, men at dette i svært liten grad har påvirket hans voksenliv.

– Jeg hadde nok funnet Bibelen hvis jeg hadde villet. Den er i huset vårt i Innfjorden et sted, sier Knut Johan.

Men han legger fort til at han fortsatt kan en god del av sin bibelhistorie, takket være den ambulerende gutteklubben hos ivrige fedre i Innfjorden, og ikke minst på grunn av kristendomsfaget på skolen der både spennende historier og salmer hadde sin klare og tydelige plass.

Stående sang

– Jeg husker ikke minst at vi avsluttet alle skoledagene, stående ved pulten, med å synge «Alltid freidig når du går» under ledelse av Håkon Almelid.

Knut Johan vet at søndagsskole også var en del av barneåra, men at han i dag ikke husker så mye av det. For han ble ungdomstida ganske fort mye mer preget av venner, idrett og arbeid, enn av bedehusliv.

– Men for meg er det viktig å si at dette aldri har vært noen konflikt. Jeg har ikke blitt pådyttet noe som helst, og jeg har aldri tatt noe brudd med familien min på noen måte rundt disse spørsmålene. Jeg har, for eksempel, en bror på Godøya som nesten er for en predikant å regne og jeg har foreldrene mine på Gran Canaria som står i spissen for et svært aktivt kristenliv der nede. Dette er arbeid jeg har stor respekt for. Jeg har i grunnen aldri vært særlig opptatt av å flagge hvor jeg står med disse spørsmålene. Jeg var derfor veldig i tvil om jeg ville svare ja til å bli intervjuet om dette i Åndalsnes Avis. Men nå er vi her, sier Knut Johan og smiler.

Julestjerne

Heime i huset i Fjellgata på Åndalsnes har huset blitt pyntet til jul. Store og lysende stjerner henger i vinduene og pyntegjenstander og stearinlys i rødt og lilla preger førjulsstemningen i huset.

– Det må kanskje være stjerna, sier Knut Johan når vi spør om det er noe i huset som minner oss om at jula er ei kristen høgtid. For Knut Johan er det mest ei høgtid for familien. I år får jula, i den sammenheng, en ny dimensjon i og med at et barnebarn har kommet til verden i Tønsberg og hele «tønsbergfamilien» kommer til Åndalsnes for å feire jul.

– Hvor mye er du i dag preget av den oppveksten du hadde, tror du?

– Det er det ikke lett å svare på. Jeg er opptatt av hvilke verdier vår kultur er tufta på og der kommer selvfølgelig de kristne verdiene sterkt inn. Jeg er også opptatt av å verne om disse verdiene når vi ser at de nå delvis blir truet. At barn i skolen ikke skal få lov til å synge salmer eller gå i kirka, blir for meg helt meningsløst. Jeg synes kirka står for en sterk kulturtradisjon og med det har en god funksjon i samfunnet vårt. Hva betyr forresten «personlig kristen»? Har noen definert det begrepet noen gang? Hva er forresten poenget med å definere det? Knut Johan snakker med økende engasjement i stemmen.

Ny kirke

Så dukker høyrepolitikeren opp. Knut Johan sitter i kommunetyret for Høyre. Han avviser derimot at det har med politikk å gjøre når han etterlyser en revolusjon i kirka i Rauma. Han etterlyser en modernisering som ellers i samfunnet. En gammel fabrikkbygning blir sanert, maskiner blir fornyet og skoler bygges om. Hvem vil i dag ha sin arbeidsplass i ei bygning fra en helt annen tid? Nå må menighetsrådene i Rauma sette seg sammen, og jobbe sammen for ei ny og moderne kirke på Åndalsnes. Så legges de andre ned. I ei ny kirke blir det moderne teknologi, varmt og ikke minst et langt større sosialt fellesskap. Tida er overmoden for at det må tas tak i dette. Det er ikke bærekraft i slik vi har det nå, sier Knut Johan og legger til at også han kunne ha vurdert å gå i ei kirke og være nummer 198 blant 197 andre. Men å være nummer 13 blant 12 andre, er totalt uaktuelt.

– Det vil ha senket terskelen for å møte opp for mange og vi hadde fått en langt mer aktiv og moderne kirke. Dette har også med økonomi å gjøre, sier han og etterlyser en strategisamling i kirka i Rauma.

– Skap et bygg vi alle kan være stolte av. Se på Ishavskatedralen i Tromsø, sier Knut Johan.

– I glede og sorg og som en sterk tradisjonsbærer, sier han når vi spør om han i det hele tatt bruker kirkebygningene våre i dag. Han legger til at flere kirkebygg kan være en god arena for konserter eller annen kulturformidling. Han viser også til at ei kirke kan være en viktig samlingsplass i forbindelse med en kollektiv sorgreaksjon.

– Hva med neste generasjon? Tror du dine holdninger til disse spørsmålene vil gå i arv i familien din?

– Det er vanskelig å svare på vegne av andre om det og det vil sikkert også bli sterkt påvirket av hvem de får som sin livsledsager. Men snart skal vårt første barnebarn døpes. Det blir kanskje den første testen, smiler Knut Johan Stenerud.