I første fase mener han det er viktig at det opprettes møteplasser der folk kan komme, sitte sammen og rett og slett ikke være alene.
– Det er bra at kommunen har opprettet en slik plass, sier Singelstad som sitter i bil lenger sør på Vestlandet når vi når han på telefonen.
Men så legger han også vekt på at reaksjoner er forskjellige og individuelle.
– Og det skal vi ha respekt for, sier han. Mye har også med nærhet til det som har skjedd å gjøre.
– Men det er vanligvis godt å dele tunge tanker med hverandre og det må det gis rom for. Så lenge det her også er et ungdomsmiljø som er rammet, er det viktig at voksne er til stede for å støtte, sier Rune Singelstad.
– Hva er det som preger en sjokktilstand?
– Det hele vil nok føles både uvirkelig og dramatisk. Uvirkelighet og tomhet vil være typisk i starten. Mangel på følelser også. Så kommer fortvilelse og de tunge tankene og om noen har tunge ting fra tidligere, vil de gjerne komme fram igjen og bli ekstra utfordrende, mener Singelstad og gjentar at å gi rom er viktig i denne fasen.
- Ikke mase på hverandre, men være der og være bevisst på reaksjoner. Foreldre må ikke minst være oppmerksom på ungdommene sine, sier Singelstad og legger til slutt til at han ofte opplever at ungdommer er mye flinkere til å snakke sammen enn de som er eldre. Det er bra i denne sammenhengen, mener Rune Singelstad.