Mandag kom rådmann Toril Hovdenak og helse- og sosialsjef Greta Irene Hanset til Måndalen skole for å svare på spørsmål om det nye Måndalen omsorgssenter.

Hovdenak forklarte hvorfor de velger å bygge nytt, framfor å rehabilitere gammelbygget fra 80-tallet; at det handlet om regler for bokollektiv:

– Hvis vi har bruksendring, og hvis vi flytter brannvegger, så blir det ei hovedombygging. Og da sa leverandøren, at blir det tilfelle, så skal de ha enda 20 millioner kroner til. Ei ombygging og rehabilitering vil koste oss 60 prosent mer enn å rive og bygge helt nytt.

Helse- og sosialsjefen sa at det var store mangler ved dagens Voll omsorgssenter:

– Det er store lekkasjer, og badene trenger renovering. Det er ikke bare å bygge på noen leiligheter. Ventilasjonsanlegget og signalanlegget er bare så vidt at det humper og går. Det er en del skjulte ting i bygget som ikke fungerer etter intensjonen.

Så til spørsmålene fra folket:

– Blir det ens pris i hele Rauma for omsorgsboliger, eller settes prisen etter byggekostnaden?

– Det er jeg ikke sikker på. Det finnes ulike ordninger for bostøtte, og dem med lav inntekt har mulighet til å få det for å finansiere husleie. Målet er at folk skal ha råd til å bo her, sa rådmannen.

– Hvor skal folk etter at de er for dårlige til omsorgssenter?

– Når en kommer på Måndalen omsorgssenter, så må vi sette inn tjenester og tiltak som gjør at de kan være der lengst mulig. Men når de har behov for 24 timers oppfølging, så vil langtid være alternativet. Men å gå fra bokollektiv til korttid, er ikke et alternativ, sa Hanset.

– Skal bygget rives før det blir tatt investeringsbeslutning for bygget?

– Nei, det er ikke tenkt. For nå blir investeringsbeslutningen tatt 8. mai. Ingen blir flyttet fra Voll før vi vet at det skal være noe annet enn det som er i dag.

– Hvis det ikke går i hop økonomisk; hva skjer med bygget da?

– Da er det to alternativ; en må skrinlegge prosjektet eller bevilge det beløpet som utgjør differansen mellom kostnad og det som lar seg «regne heim» med ei vanlig husleie, sa Hovdenak.

– Det er to usikkerhetsmoment til prosjektet. Det ene er hvis forprosjektet viser at det blir mye dyrere enn 29,5 millioner kroner og ikke lar seg løse med ei gjengs husleie. Da er det ei utfordring. Det andre, når prosjektet står ferdig, er at folk faktisk vil bo her.

– Jeg har lest at det blir ti årsverk i bofellesskapet – eller er det noe kommunen sjøl bestemmer etter behov? Kan det lett bli tatt vekk med et kommunalt vedtak?

– Vi har sett at det er brukerne og pasientenes behov som tilsier hvilket behov en trenger. På en institusjon får du plass, men du får ikke tildelt spesielle tjenester – det skjer etter den enkeltes behov og fellesskapets ressurser. I et bofellesskap blir det som i heimetjenesten, at du får tildelt praktisk bistand som heimehjelp – du får et vedtak ut fra behovet. Det som er tenkt er tre på dag, tre på kveld og ei nattevakt. Og så er det slik at dette er en del av heimetjenesten, så en må se det i sammenheng med det som skjer ute. Kanskje at heimetjenesten bistår inne og noen inne drar ut. Men det skal være noen faste her inne som følger opp pasientene inne, sa Hanset.

– Har dere tenkt på hvordan dere skal løse trafikksituasjonen her? Det har vært kaos i nokså lang tid.

Rådmannen viste skisse over området, og svarte primært ut fra at barnehagen blir liggende mellom skolen og omsorgssenteret, og at det da skal være parkerings- og snuplass ved vegen inn til skolen. – Da blir det trafikkfritt rundt skolen. Så blir det parkering for 32 biler og ei sløyfe for avstiging for skole- og barnehageunger samt varelevering.