– Det har vært veldig artig og interessant, og litt annerledes enn jeg trodde. Jeg trodde kanskje at mer var på stell, men det har vært behov for å få på plass og få i gang ting. Og det har vært en fornøyelse. Veldig mye var modent, men det handlet om å forløse og finansiere og å trøkke på på gjennomføring. Jeg tror jeg har vært veldig heldig å være i Rauma en periode der mange ting var klart til å gjennomføres og vi hadde ressurser det. På spøk sier jeg at nå har vi brukt opp alle pengene.

– Det er litt alvor også?

– Jeg tror faktisk ikke det. Jeg tror veldig mange av de nye prosjektene må være kommersielle i sin natur og ikke bæres av det offentlige. Og at utfordringen for Rauma ligger i å utvikle næringslivet videre, at det er flaskehalsen i Raumas utvikling. Vi har 400 færre arbeidsplasser i Rauma nå enn det vi hadde i 2008. Antall arbeidsplasser veldig dimensjonerende for hvor mange som kan bo her.

Han er kjent for å være et arbeidsjern, og ser ut som han trives i jobben og har et høgt tempo.

– Jeg har vel jobbet seks årsverk på fem år. Jeg har alltid jobbet mye og tror jeg har en motor som er laget for lange turer.

Men det er ikke på fjellturer han henter energien:

– Den får jeg ved at det blir resultat av ting jeg jobber med. Friluftsliv er et jækla slit, ikke sant, men nødvendig når du går på tur, humrer Vassli.

– Hvilke utfordringer har du møtt?

– Egentlig har det vært mest muligheter. Fylkesplansjefen sier at han egentlig er imponert over hva vi får til ut fra forutsetningene, for vi er jo en distriktskommune, ikke sant? Og ut fra det er det utrolig mange muligheter i næringsliv, kommunikasjoner og reiseliv. Det er mange ressurssterke folk her – folk som er raumaværinger og folk som har flyttet til kommunen, som gjør at mange rundt oss ser at det løftes av mange som bidrar. Å være en del av det og forsøke å ikke bli begrensende, men utløsende, har vært det viktigste.

– Har det vært kulturutfordringer?

– Rauma er veldig delt. Når jeg tenker på Rauma, så er det snakk om hvilket perspektiv en tar; det er mye en kan være kry av og glad for av ressurser som finnes. Men den andre delen er veldig konservativ, bakstreversk; et stort antall nettroll og mange kverulanter. Og her er det delvis også kunnskapsløshet. Men jeg tror alle samfunn er slik.

– Plager det deg?

– Nei, jeg har måttet jobbe bevisst med at det negative ikke skal ta energien min. Jeg leser ikke Åndalsnes Avis før etter jobben. Og jeg leser aldri kommentarer på Facebook. Og noen arenaer oppsøker jeg ikke.

– Hvilke?

– Det er noen gjenger rundt på forskjellige plasser i Rauma som har veldig god greie på ting, er dyktige til å kritisere, men bidrar lite.

Oversiktligheten tror han gjør det spesielt i Rauma sammenliknet med Kongsvinger, der han var rådmann før han kom hit.

– Der ble ikke presset så sterkt. Her i Rauma er det ganske oversiktlig, og her kan kritikken, misforståelsen og aggressiviteten bli veldig målrettet og personrettet.

– Hvordan er det å stå midt i stormen og kanskje ikke få kreditt for det du gjør?

– Jeg har ikke følt at jeg har stått i stormen. Jeg synes jeg har fått jobbet på et veldig godt lag av politikere og folk som jobber for å få til ting. Har lagt vekt på at det er det som skal gi meg energi, og bruker utrolig lite tid på det som kan dra meg ned. Jeg er jo ikke så tøff som person, men har måtte trent meg til rollen. Og i Rauma er jeg for de aller fleste bare rådmann.

– Ja, hvordan er det å ha privatliv i en så liten kommune, og samtidig være så offentlig?

– Privatliv kan jeg ha i min egen leilighet og egen familie. Men du blir ikke en person som blir invitert i masse private middager og selskap og klubber og slikt. Det var akkurat likeens i Kongsvinger, så jeg har vært inne i svært få privathus der.

– Er det sårt?

– Nei, folk skjønner at «han derre Vassli» er rådmann og at det er komplekst med ham.

– Du har vært rådmann flere steder – hvordan har det vært å være her i forhold til andre steder du har vært?

Det blir stille. Han bruker 18 sekund på å tenke:

– Ut fra størrelsen er dette en kommune med mye ressurser og muligheter. Da jeg kom, var mange ting gryteferdig, og med min egen erfaring jeg hadde med meg, så synes jeg sjøl at jeg har bidratt mer i Rauma til en positiv utvikling enn det jeg har klart i noen av de andre rådmannsjobbene.

– Ambisjonene – hvor langt kom du?

– Jeg visste at det var et utviklingsmiljø her, men jeg hadde egentlig ikke så mange klare ambisjoner eller planer. Det var ingen plan om tindehovedstad eller helsehus eller Romsdalseggen i 2012. Men alt har oppstått undervegs. Og det tror jeg er noe som kommer til å skje videre. For neste femårsperiode som går ut i 2022, så eksisterer det veldig få planer om hva som skal gjennomføres, men det kommer helt sikkert til å skje mange ting. Det er nesten så jeg totalt har forandret synet på planlegging.

– Det har vært snakk om en fryktkultur i Rauma – har du kjørt et veldig tøft løp?

– Nei, akkurat den fryktkulturen har jeg ingen forståelse for.

– Men du kjenner til det?

– Ja, jeg kjenner naturligvis til kritikken, men jeg har ingen forståelse for den. Det kan ikke være slik i en organisasjon at det ikke kan skje endringer hvis noen er uenig. Og hvis det er fryktkultur at det blir tatt en beslutning på overordnet nivå, som en underordnet er nødt til å ta til etterretning – ja, da er det et misbruk av ordet fryktkultur.

– Hvis det er noe jeg skulle gjort annerledes, så er det å være litt raskere på labben på å gjennomføre en del ting internt.

– Du har vært for sein?

– Ja, spesielt på helse og omsorg. Jeg så for seint at der var vi helt ute å kjøre. Jeg skulle kjørt raskere på med endringer.

Da han startet i jobben tenkte han at det var viktigst å få i gang samfunnsutviklingen og komme i gang med samfunnsplanen.

– Jeg tenkte at tjenesteproduksjonen var grei nok, og oppdaga for seint at på helse og omsorg hadde vi kjempeproblemer.

Nå etterlater han seg et planprogram for rullering av samfunnsplanen.

– Det har skjedd vesentlig endring i forutsetningene, det er ting vi ikke har fått til, det må brushes opp og legges en ny strategi. Det må jobbes hardere og smartere, rett og slett. Og spesielt med arbeidsplasser.

– Nei, men det tror jeg kommunen har vært nødt til. Men de må ikke gjøre naboer til fiender av den grunn. Det er utrolig viktig å samarbeide med det som er av naboer. Det er bare velvilje å møte fra de andre, så det er viktig at det ikke er Rauma som blir den arrogante opp i det, og det er det ikke noen grunn til.

– Hva er du mest fornøyd med å ha fått til?

– Jeg vil si at det er to ting; det ene er at jeg har bidratt til å bygge opp et kunnskapsbasert styringssystem innad i kommunen, både for å håndtere samfunnsutvikling og tjenesteutviklingen. Vi kan jobbe veldig kunnskapsbasert når vi setter strategi og tiltak internt.

– Utad er detr oppgradering av Åndalsnes og tindehovedstaden. Det er noe som jeg er helt sikker på at Rauma vil ha mest nytte av framover; det å videreutvikle tindehovedstaden sin, både i forhold til attraktivitet for dem som skal bo her, men også som motor i reiselivsutviklingen. De millionene som er brukt der, er de beste millionene som Rauma har brukt.

Han er stolt over at helsehuset er påbegynt i hans tid og at de har fått teknologi inn i tjenesteproduksjonen.

– Det er et eksempel på at Rauma kan være i fremste rekke. I denne uka skriver vi kontrakt på en medisinrobot til nesten to millioner kroner som skal plukke medisin til alle brukere i helse og omsorg. Jeg tror at 23. mars, når helsehuset skal åpnes, så har vi det mest moderne helsehuset i landet.

Han slipper ikke helt taket i Rauma. Fram til mars skal han lede prosjektstyret for helsehuset.

– Hvordan har samarbeidet med ordføreren vært i disse fem åra? Og samarbeidet med politikerne?

– Det er formannskapet som er det organet jeg jobbet mest med – kommunestyret er mer formelt. Jeg tror jeg kan si at jeg har grugledet meg til formannskapet hver gang fordi det der er en brytning av synspunkter på jakt etter løsninger, noe som fascinerer meg og som gjør at jeg tenker; «Jøss, lokaldemokratiet er noe av det beste vi har!». Dyktige folk med ulike folk setter seg sammen og finner løsninger. Det er utrolig stimulerende å jobbe med disse folka der.

– Ordføreren er herlig uformell, åpen, impulsiv og aggressiv etter å gå etter ting. Blant de mest artige tingene jeg har opplevd her, har jeg opplevd sammen med Lars Olav når vi har dratt på krigsferd til fylkesmannen.

Den første ferden gjaldt Rema 1000 og Raumasenteret.

– Den andre var da vi havnet på Robek og skulle ta opp 170 mill. i lån til helsehuset. Det er ganske offensivt at vi i det hele tatt springer etter den ballen. Men da dro vi til Molde og forberedte oss, og jaggu klarte vi ikke å snakke oss gjennom og kom i gang. Der er Lars Olav en perfekt match!