Sist vi fikk tips om kval inne ved Stein i Isfjorden gikk det ut på at to eller tre niser satt fast i et garn. En redningsaksjon ble til og med igangsatt før det viste seg at det var en fridykker som koste seg ute i vannet.

Derfor var det nok med en smule skepsis vi la ut på jakt etter to eller tre store kvaler omtrent på samme sted.

Etter det første kvarteret med speiding innerst i fjorden var vi i ferd med å gi opp, men på tilbaketuren dukket to store rygger opp noen hundre meter lenger fram.

Kvalene var så absolutt til stede i fjorden, og var tydeligvis på veg ut igjen. Det gikk flere minutter og flere hundre meter mellom hver gang de kom til overflaten, så vi tok en sjans på at neste oppdukk ville bli utenfor Natokaia på Åndalsnes.

Og der traff vi blink. En stor flokk med måker sirklet rundt et eller annet og vi ante at noe var der nede i vannet. Og der kom den. Den ene av de to kvalene dukket opp, nesten helt inne i havnebassenget. Et pust og en stor rygg dukket opp og ble borte igjen.

Etter måsene å dømme rundet dyret Stamnesodden med få meters klaring like etterpå, før det fortsatte ut fjorden.

Annet enn det vi ser på bildet, er det vanskelig å beskrive dyret. Men blåsten fra pusten nådde to, tre meter til værs og at dyret var betydelig større enn nise er det ingen tvil om.

Oppdatert:

Her er kvalen avbildet på lengre avstand, og ut fra dette bildet er vi fristet til å oppjustere vår gjetting på størrelse. Kan det virkelig har vært en spermhval? Foto: Anders A. Hagen

Tommy Vangsmo fra Atlanterhavsparken sier at det er vanskelig å si ut fra bildet. Men han mener det er fristende å tippe spermhval. Hannene blir opp mot 20 meter lange og veier 45 - 57 tonn. Hunnen blir 11-13 meter lange og veier opp mot 20 tonn.

Det er i så fall svært langt unna vår ukvalifiserte gjetting på 3 tonn, men om vi bare har fått se en liten bit av ryggen, så vet man jo aldri hvor mye mer som fantes under overflaten.

Vi mener imidlertid å ha sett at blåsehullet satt midt oppå hvalen. Hos Spermhvalen sitter det langt framme, til venstre for "snuten".

Ny oppdatering:

Etter å ha sett nærmere på bilde nummer 2 sender Vangsmo oss følgende på epost: "Er ingen hvalekspert, men på dette bildet så kan det se ut som om området bak ryggfinnen er for "glatt" til å være spermhval. Da heller jeg mot vågehval som er den "vanligste" store hvalen å observere langs kysten. Synes bare at den var veldig grov i overflaten for å være vågehval."

Mandag 1. desember:

Biolog Skjalg Woldstad fra har henvendt seg til oss og er nokså sikker på at det er knølhval vi har tatt bilde av:

Woldstad presiserer at det er sel han har mest greie på, men han har konferert med en kamerat som er hvalforsker og skriver til oss at han er nokså sikker på at det er knølhval.

Da snakker vi i så fall om et dyr som normalt blir 12-14 meter langt og veier 25-30 tonn, og som ifølge tips har vært helt inne på grunna ved Stein i Isfjorden. Rett og slett en liten sensaasjon i fjorden vår.

- Men det kan godt ha vært et ungdyr, mener Woldstad, etter en oppfølgingsprat.