Før jul gikk hun sammen med fire andre helsefagarbeidere til avisa for å kjempe om arbeidskontrakter. Hun forteller at det tok 16 måneder før hun krevde høgere stillingsprosent, til svaret kom. Øverjordet følte seg i den saka forbigått fordi hun da var gravid. Sjøl om kravet nå er et helt annet, er Øverjordet overrasket over at kommunen fortsetter det hun mener er dårlig behandling av ansatte.

– Fikk ikke engang svar

Det er stikk i strid med det som står i hovedtariffavtalen mellom KS og Fagforbundet. I paragraf 8.3.4 står det: «Amming. Arbeidstaker gis fri med lønn i inntil 2 timer per arbeidsdag for å amme sitt barn.»

Godtok ikke dokumentasjon

– Sjefen min kan bare ikke bestemme når ungen min skal ha mat, sier Øverjordet som mener det toppet seg da arbeidsgiver krevde dokumentasjon på at hun fortsatt ammer, noe sjefen fikk fra helsestasjonen, - men som hun ikke godtok.

– Hun ba om ytterligere dokumentasjon på at jeg faktisk ammer når jeg har ammefri. Helsestasjonen svarte at det kan de selvfølgelig ikke gi. De sitter jo ikke over meg når jeg ammer, sier Øverjordet oppgitt.

– Blir utgiftspost som mor

Ettbarnsmora føler kampen om ammefri i høgeste grad er en kvinnesak og hevder det er brudd på likestillingsloven.

– Da jeg fortsatt var i deltidsstilling jobbet jeg noen ekstra timer mellom klokka 14 og 15. Disse timene ble strøket uten begrunnelse. Da jeg spør hvorfor jeg ikke får betalt, får jeg beskjed om at det er fordi jeg har ammefri da. Jeg har aldri tatt ut ammefri på det tidspunktet og jeg føler at ammepermisjonen blir brukt mot meg, sier hun.

– Får man barn føler man seg fort som en utgiftspost. Man blir en kostnad for arbeidsgiver, og jeg føler at jeg er til bry. Jeg har aldri opplevd noe sånt før. Det har aldri feila meg noe og jeg har knapt vært sjukmeldt i løpet av 20 år i helsevesenet. Hadde jeg ikke vært organisert vet jeg ikke hvordan dette skulle gå, sier Øverjordet videre.

– Har du forståelse for at ammefri kan være ei utfordring for arbeidsgiver?

– Tidspunktene for ammefri kan jeg til en viss grad forstå, for det er vanskelig å leie inn noen midt i ei vakt. Jeg prøver også å forstå hva som er årsaka til dette, men jeg må innrømme at i de svarteste øyeblikkene har jeg tenkt at dette er mobbing og personangrep. Det tar også fra meg lysten til å gå på jobb. Alt dette gjør også at jeg hele tida føler litt angst for nå kommer det neste. Hva blir neste kamp? Det er heller ikke kjekt å føle at man ikke blir trodd – at jeg lyver når jeg sier jeg skal gi barnet mitt mat, sier hun videre.

Øverjordet forteller at hovedtillitsvalgt straks det siste vedtaket om ammefri kom, sendte saka videre til Fagforbundets Kompetansesenter i Trondheim. Nå håper Øverjordet på en rask avgjørelse og at kommunen bedrer rutinene sine.

– Dette må være siste gang at noe slikt skjer. Det er ikke lett å gå til avisa for å fortelle om dette, men jeg gjør det for at det skal bli bedre for meg og for alle andre som har et behov for ammefri. Jeg vet med meg sjøl at hadde jeg hatt behovet som 25-åring, hadde jeg aldri turt å ta kampen, sier hun.

Åndalsnes Avis gjennomførte fredag ettermiddag et langt intervju med Øverjordets nærmeste sjef, avdelingsleder Mette Gjerdalen Stangenes, der hun fikk svare på påstandene fra Øverjordet. Da Stangenes fikk artikkelen til gjennomlesning, trakk hun hele intervjuet. Helse- og omsorgssjef Greta Irene Hanset sier fredag til Åndalsnes Avis at hun ikke har anledning å svare på denne saka nå, men at hun vil forsøke over helga.