I torsdagens kommunestyremøte landet politikerne saken om kommunereformen.
Ikke overraskende ble det flertall for at Rauma skal fortsette alene:
Med bakgrunn i gjennomførte utredninger, forhandlinger om intensjonsavtaler og avholdte folkeavstemninger, har Rauma kommunestyre kommet til at beste og mest aktuelle alternativet for Rauma kommune i foreliggende situasjon er å fortsette som egen kommune.
På lengre sikt kan dannelse av en regionkommune i Romsdal som har samme grenser som Molderegionens bo- og arbeidsmarked, være et vel så godt alternativ. Da må imidlertid en ferjefri kryssing over Langfjorden være på plass og regionkommunene få tilført økt ansvar og ressurser for nettopp den regionale samfunns- og næringsutviklingen.
22 representanter stemte for punkt 1, mens 20 stemte for punkt to.
Men det ble en lang debatt, og det kom også mange nye forslag til vedtak. Høyres Peder Gjerstad foreslo at å søke å delta i regionkommune med Molde skulle være Raumas førstevalg.
- Jeg er en av de som har midlertidig emigrert for utdannelse. Jeg vil gjerne tilbake, men da må kommunen ha noe å tilby. Det bør være et tankekors at Jan Erik Larsen på Raumakonferansen fortalte at få han kjente hadde hørt om Rauma. For meg er det åpenbart at en større kommune vil ha lettere for å markedsføre seg uttad. Noen vil hevde at det er udemokratisk å gå i mot folkets råd, men noen må representere de ti prosentene som faktisk ønsker en større kommune, sa han til kommunestyret.
Forslaget hans fikk fire stemmer, alle fra Høyre, og falt. Mads Langnes (Sp) stemte ikke for forslaget, men ville heller ikke stemme for innstillingen.
- Det har kommet et klart og tydelig råd fra folket, og jeg har grunnet mye på dette. Jeg har landet at jeg ikke vil gå mot rådet, men jeg synes også det er viktig å være en representant for de 16 prosent som stemte noe annet. Jeg vil ikke stemme for å fortsette alene,med full visshet at det kommer til å få flertallet. For meg blir det en samvittighetssak og en symbolsak, sier han.
Flere forslag
Flere representaterer mener at det bare er et reelt alternativ for Rauma, men Fylkesmannen krever et alternativ.
Reidar Brude (Frp) ville endre ordlyden i punkt en fra "beste og mest aktuelle alternativ" til "beste og eneste alternativ". En representant stemte for forslaget, og det falt.
Magnhild Vik (Sp) ville forkorte punkt to til "På lengre sikt kan dannelse av en regionkommune være et alternativ". Dette forslaget fikk åtte stemmer, og falt også.
- Det er kanskje ikke natuarlig i framtida at det er Molde vi skal være sammen med. På mange områder har vi også tilknytning til Ålesund, mener Torbjørn Rødstøl (Sp).
Bekymring
Til tross for at de fleste representantene mente det var rett å følge det sterke rådet fra innbyggerne, utrykte også flere bekymring for framtida.
- Det er et klart råd, og jeg vil følge det. Men jeg føler meg veldig utrygg på at det er en god og framtidsrettet plan vi lander på. Jeg har ikke tro på at alt kan fortsette som før, og jeg tror vi kommer til å slite med å få økonomien til å gå rundt. Vi presses på økonomi hele vegen, og jeg er ikke trygg på at vi kommer til å klare oss bra alene så veldig lenge, mener Arne Hop (KrF).
Mens Per-Vidar Kjølmoen påpekte at problemene er selvpåført.
- Det er ikke kommunenes størrelse som er skyld i problemene. Det har vært en enorm vilje til investeringer, og i tillegg har vi fått uheldige situasjoner på driftssida. Vi må selv løse dette, sier han.
Ellinor Torsgård Solheim (Sp) tror man bare har sett starten på reformen.
- Jeg tror dette vil pågå i en del år. Jeg tror det er sannsynlig at Rauma vil bli delt etter sjøvegen i framtida, slik det var før i tida. Det er mer naturlig for Sørsida å se mot Ålesundsregionen enn mot Molde. Hvis det blir åpnet for storkommune i framtida, er det ganske uaktuelt på Vågstranda, og jeg håper kommunestyret da vil være rause å gi slipp på de delene som ikke ønsker å være med i en slik storkommune.
- Jeg tror heller ikke at dette er noe som går over. Per i dag er kommunestyret nesten enstemmig på å fortsette alene, men jeg har stor forståelse for at noen ønsker noe annet. Når vi nå gjør dette vedtaket, må befolkningen og vi politikere ta inn over oss at det vi er en kommune, og ikke 13 bygder. Jeg er bekymret for hvordan vi skal løse alle utfordringene i kommunen, sier Lars Olav Hustad (H).