For å slippe bekymringene og eventuelt en unødvendig kjøretur, er det mange som installerer tilgjengelig teknologi på hytta og overvåker med mobil hjemmefra.

Tall fra Prognosesenteret viser at vi bruker opp mot 8 milliarder kroner årlig på å pusse opp hyttene våre.  Når fritidsboligen blir mer verdt, er det ikke heller så rart at nordmenn passer bedre på den. Mange hytter står uten tilsyn store deler av året og kan lett bli utsatt for innbrudd, frost og andre skader som følge av storm eller mye snø.

‒ Du slipper bekymre deg når systemet varsler ved bevegelse eller temperaturendringer i hytta. Fra hvor som helst kan du sjekke direkteoverført video på mobilen. Vissheten om at alt er i skjønneste orden på hytta, er nok det folk setter mest pris på med overvåking, forteller produktekspert i Eaton, Magnus Bø.

Nordmenn styrer mest i Europa

Leverandørene merker at dagens hyttekjøper stiller helt andre krav enn tidligere.

‒ Det siste tiåret har det blitt gjengs med høy komfort på hytta. Dataforbindelse er blitt en selvfølge for mange, sikkert også fordi vi har både telefoner og nettbrett med oss. Vi kaller det jo ikke hytte lenger, men fritidsbolig, sier Morten Nordli på Norsk Hyttesenter.

Magnus Bø fra Eaton forteller at nordmenn er langt mer oppmerksomme på styringssystemer enn andre europeere.

‒ Ingen andre land i Europa er i nærheten av Norge når det kommer til salg av vårt xComfort. Dette kan nok ses i sammenheng med at vi har god råd, men kanskje spesielt at vi bruker mye penger på fritidsboligen og at vi raskt tar i bruk ny teknologi, forteller produkteksperten.

Erstatter alarmtjeneste

I tillegg til vær, er det nok mange som også frykter at uvedkommende tar seg inn i hytta. Styringssystemene kan være til god hjelp der alarmselskapene ikke har tjeneste.

‒ Et bra IP-kamera fås kjøpt rundt tusenlappen og vil kunne kommunisere trådløst med styringssystemet. Sensorene er også allsidige - når du er i hytta aktiviserer de lys ved bevegelse, og når du er borte aktiviserer de alarm eller varsler deg på SMS. Sensorene kommuniserer trådløst og går på batterier slik at man slipper inngrep i hytteveggen, sier Bø.

Hytter ved sjøen og på fjellet ligger værhardt til. I populære Trysil snødde det eksempelvis mer i vinter enn på 25 år. Mangel på tilsyn kan gjøre vondt verre, forteller kommunikasjonsrådgiver i Tryg Forsikring, Toralf Rutledal.

‒ Norske hytter får stadig bedre standard, som for eksempel innlagt vann. Har man dette blir konsekvensene av frostskader potensielt svært dyre. Dersom det er lenge mellom hver gang man er på hytta, kan skadene ha rukket å bli svært omfattende hvis lekkasjer eller lignende har pågått over tid, sier han.

Mange muligheter

Hjernen i de fleste slike systemer er styringsenheten. Den ligger skjult og sørger for kommunikasjonen mellom brukeren og de enkelte funksjonene i hytta. Systemene kan bygges på, og det er i teorien få begrensninger for hva som kan styres via systemet. I tillegg til overvåking, er det noen andre funksjoner som er spesielt populære i kalde hyttestrøk.

‒ Overvåking og fjernstyring av varme er blitt svært utbredt både som sikkerhets- og komfortløsning. Du kan bli varslet om temperaturen i hytta er for lav og vannet kan kuttes automatisk for å unngå frostsprengte rør. Med varmestyring blir folk også fort vant til at hytta er varm når man kommer frem og ikke først dagen etter, sier Magnus Bø i Eaton.