Omlag 100 meter inne i Innfjordtunnelen fra Veblungsnes, kan man skimte ei anonym «garasjedør» i høyre tunnelvegg. Få vet at denne fører en inn i den rundt 1550 meter lange Runehamartunnelen.

Det er egentlig navnet på flere, korte og nedlagte vegtunneler langs den gamle europaveg 136 fra Veblungsnes til Innfjorden. Tunnelene sto ferdig rett etter 2. verdenskrig. Som mange vet ble vegen stengt etter et steinras i 1989, der en person omkom, og den ble aldri åpnet igjen. I stedet ble Innfjordtunnelen bygget, klar for ferdsel i 1991.

Dagens Runahamartunnel erstattet de opprinnelige og kortere tunnelene i 1967.

Runehamartunnelen er i dag verdenskjent for sine forsøk og tester knyttet opp mot brannsikkerhet. Navnet er nesten blitt et begrep innen sin sjanger og nasjoner kloden over besøker tunnelen og deltar i kurs og tester. Tunnelen er verdens eneste som gjennomfører slike tester i så stor skala.

Testene som gjennomføres dreier seg om utprøving av ulike vannsikringsmaterialer, betong, diverse slokkeutstyr og -metoder, ventilasjon samt erfaringer knyttet til varmeutvikling i personbiler og tyngre kjøretøy og mye mer.

Tunnelens beliggenhet, lengde og utforming gjør den særdeles egnet som forskningstunnel. Ikke minst at det er lang avstand fra begge tunnelmunninger til bebyggelse. Ingen forstyrres av den til tider voldsomme aktiviteten.

Tunnelen har et parti der taket er dekket av et åtte-ni centimeters lag med sprøytebetong lagt på såkalt PE-skum eller polyetylenmatter. Disse tåler temperaturer på opp mot 1.500-1.600 grader. I de største forsøkene gjort i tunnelen har man svidd av 100-vis av europaller tilsatt opp mot 20.000 liter diesel. Dette skal være verdens største innendørs brannforsøk og varmeutviklinga tilsvarer omlag 10 bussbranner.

Onsdag inviterte Nordveggen kommunens næringsliv til såkalt næringslunsj i Runehamartunnelen der Statens vegvesen og Vegdirektoratet informerte om aktiviteten i anlegget. Hensikten var å se om ikke denne unike øvingstunnelen for brann også kan ha andre muligheter og bruksområder eller bidra på andre måter til utvikling av Raumasamfunnet. Og gjestene lot seg imponere av den tildels ukjente aktiviteten som foregår, både i omfang og innhold.

Anlegget er i stadig utbygging og forbedring, og et nærmere samarbeid med Norges Brannskole kan for eksempel være aktuelt. Tanker rundt et opplegg knytta til sjåføropplæringa eller produksjon av informasjonsfilmer er også foreslått.

Med de siste åras tildels katastrofale tunnelbranner har anlegget blitt ekstra aktualisert. Fullskala brannøvelser er gjennomført og blant annet mange erfaringer rundt røykutvikling er gjort.

Runehamartunnelen er unik i sitt slag og sjøl om mange steder rundt om i landet ønsker å benytte nedlagte tunneler i lignende sammenhenger, ser det ut til at Vegdirektoratet og myndighetene vil satse på de eksisterende og godt utvikla fasilitetene her. Så gjenstår det å se om det kan utvikles ytterligere som testsenter og eventuelt forskningsstasjon. Samt eventuelt andre gode idéer som måtte dukke opp etter gårsdagens næringslivsbesøk.