Under tirsdagens debatt i kulturhuset ble naturlig nok økonomien i kommunen et tema. Noen kaller Rauma kommune "et konkursbo", mens andre mener at Rauma har en sunn og god økonomi.
- Jeg mener kommunen på mange måter har en sunn og robust økonomi. Utfordringa er at vi har en stram likviditet og en dårlig arbeidskapital, som man sier på økonomispråket. Det har ikke blitt verre, sa Venstres Arne Steffen Lillehagen under debatten.
- Det er helt feil at det ikke har blitt verre de siste åra. I 2011 satt med et overskudd på driftsbudsjettet på rundt 6 millioner og rundt 40 millioner i fond. Nå går vi inn i vårt tredje eller fjerde år med underskudd, svarte Arbeiderpartiets Per Vidar Kjølmoen, som også er bekymret for stadig økende kommunal gjeld.
Her kan du se hele debatten som gikk på kulturhuset tirsdag, dersom du gikk glipp av den.
Det er lett å bli forvirret. Bør den jevne Raumainnbygger være bekymret?
Rådmann Oddbjørn Vassli og økonomisjef Mette Rye ønsker selvsagt ikke å være dommere i den pågående debatten, menvil gjerne bidra fra sitt faglige ståsted – hver med sin mastergradi henholdsvis samfunnsøkonomi og offentlig styring.
De oppsummerer økonomien i 7 punkter:
1. Riktig inntektsnivå
Offisiell statistikk viser at Rauma harinntekter per innbygger akkurat på landsgjennomsnittet, når enkorrigerer for ulikheter i behov mellom kommunene som følge avgeografi, demografi osv (behovskorrigerte inntekter). Når Rauma dagår med underskudd, så skyldes det altså ikke for små inntekter, menfør høge utgifter.
2. Bruker mer enn andre kommuner
I 2014 brukteRauma 76.000 kroner i snitt pr. innbygger, noe som er 2000 mer engjennomsnittet ellers i fylket. Denne forskjellen utgjør 15millioner kroner. Altså - hvis Rauma justerte utgiftsnivået sittned med disse 2000 kronene, ville hele Raumas økonomiproblemvært løst og kommunen ville gått med de anbefalte 2 prosent i nettodriftsresultat.
3. Lånegjelda må betales
Privat kan vi låne 2-3ganger årsinntekten vår. Rauma har en gjeld som utgjør 55 % avkommunens «årsinntekt», og er den kommunen som har relativt settminst gjeld av alle kommuner i fylket. Men sjølsagt skal lån bådeavdras og forrentes – og disse pengene går til fradrag fra depengene som er tilgjengelig for driften. Med planlagteinvesteringer framover både til helsehus, barnehage i Isfjorden ogMåndalen oppvekstsenter vil det måtte ryddes plass i drifta tiløkte finansutgifter. 100 millioner i økt gjeld koster for tida om lag 4millioner kroner årlig i rente og avdrag. Men investeringer kan ogsåvære lønnsomme ved å gi en mer effektiv bygningsmasse og leggeforholdene bedre til rette for en god tjenesteproduksjon og eneffektiv organisering.
4. Bunnsolid balanse
Rauma sliter altså nåmed at driftsnivået er noe for høyt i forhold til løpendedriftsinntekter. Nøkkelen her er prioritering, omstilling ogproduktivitet. Men likevel er Raumaøkonomien er en av de mestsolide i hele fylket - når en holder Aukra utenom. Årlig harkommunen vel 25 millioner kroner i ekstra inntekter fra kraftverkene.Uavhengige verdivurderinger av det 100 prosent eide Rauma Energi AS viseren markedsverdi på 300-400 millioner kroner for selskapet. Rauma erderfor trolig den eneste kommunen i Møre og Romsdal som haromsettelige verdier som er større en sine låneforpliktelser.Teknisk sett kan Rauma selge Rauma Energi AS og bli gjeldfri overnatta. Merkelig at de er ingen beilere som har oppdaget dette i denpågående kommunereformen.
5. Den største politiske utfordringen erriktig prioritering
Kommuners økonomiske formål er ikke overskudd,men største mulig velferd for innbyggerne. Til sitt samfunnsoppdraghadde Rauma kommune 570 millopner kroner til disposisjon i 2014.Utfordringa er å fordele disse pengene mellom de mange ulike godeformål og 720 lovpålagte tjenester på en så god måte som mulig slikat Raumasamfunnet utvikler seg og innbyggerne får dekket sine behovfor kommunale tjenester. Det finnes ingen fasit på dennefordelingen mellom ulike gode formål - her er kommunestyretsuverent innenfor de føringer som staten har. I dette arbeidet kande såkalte KOSTRA-tallene, som sammenligner Rauma med andre kommunervære til stor nytte.
6. Omstilling er nødvendig hele tida
Omstilling og utvikling er hele tida nødvendig i kommunal, somprivat, sektor. En viktig faktor er at innbyggernes behov endres somfølge av endringer i befolkningssammensetningene (færre unger,flere eldre). Men også fordi det hele tiden kommer ny kunnskap avhva som er effektiv oppgaveløsning og hvilke tiltak som virker ogikke virker. Videre står offentlig sektor står nå for første gangoverfor en omstilling og utvikling som vil være liketeknologidrevet som i næringslivet for øvrig.
7. Vår intellektuellekapital gjør forskjellen
Virksomheter har tradisjonelt blittvurdert ut fra et økonomisk eller finansielt ståsted. Men det harfaktisk lenge vært en forståelse for at de viktigste verdidrivernefor framtidig suksess ikke ligger i regnskapstallene, men i denintellektuelle kapitalen (jfr Edvinsson L. m.fl). En kommunesintellektuelle kapital består av kommunens strategi, kommunenshumankapital, kommunens strukturkapital og kommunensrelasjonskapital. Med kommune her er det mulig både å tenke isolertpå kommuneorganisasjonen eller på hele Raumasamfunnet. Raumasutfordring ligger egentlig ikke innenfor økonomistyringa – en måbare passe på å bruke pengene fornuftig og ikke mer enn de en hartil enhver tid. Utfordringa framover for Rauma både somkommuneorganisasjon og samfunn er å fortsett å utvikle ansatte oginnbyggernes kompetanse, bygge gode strukturer og prosesser forverdiskapingen i kommune og bedriftene og det som vi er aller mestkjent for i Rauma; å være steika dyktige på å samarbeid og spillehverandre gode – i virksomhetene, mellom bedriftene, mellom kommuneog næringsliv og blant de mange patriotiske ressurspersonene somholder til her.
