– Det koster meg så lite. Jeg er jo heime hele tida, sier Marit Ness, når vi forklarer henne hvorfor vi har valgt å komme på døra med en førjulsglede fra Åndalsnes Avis.
Men når hun får tenkt seg om litt, så koster det kanskje litt, av og til. For eksempel når det er hålkeføre i Bjørmosen. Da er ikke den bratte bakken så veldig fristende.– Beina mine er nok litt for svake, men jeg bruker alltid brodder på skoene, sier hun.Marit bor alene i en enebolig i Bjørmosen, etter at mannen døde for 11 år siden.Bakken fra Romsdalsvegen og opp til huset har hun døpt for Mördarbakken.Morderbakken på norsk – inspirert av svenske sportskommentatorer i langrenn.
– Ei høne i bur
Hun innrømmer at både sønnen hennes og andre har ymtet frampå om hun ikke burde solgt huset og flytte til Kvartal 1.
Sønnen bekymrer seg blant annet for at hun kan falle i kjellertrappa.– Men nei, i Kvartal 1 hadde jeg følt meg som en høne i bur.– Jeg har skaffet meg alarm da, men jeg har ennå ikke brukt den, sier Marit.Det er forresten ikke bare naboen som reiser bort i lengre perioder som har glede av Marit og hennes hjelp.Ei venninne av Marit, som ikke er helt frisk, får nesten daglig besøk, litt lenger opp i bakken.– Hun har ikke Budstikka hun. Så da bruker jeg å ta med den til henne.– Det er det minste jeg kan gjøre, når jeg er såpass frisk, synes Marit.
Har ikke bil
Marit har ikke bil, og dermed har hun gått bakken opp til huset – Mördarbakken – atskillige ganger. Men de seinere åra har det blitt en del turer med drosje.
Og sjøl om hun liker å hjelpe, så er hun ikke like glad i det motsatte.– Jeg liker ikke å spørre. Men hvis jeg treffer kjente på butikken så hender det jeg får skyss heim, smiler hun.– Det blir ikke ensomt, alene oppi bakken her?– Nei, jeg synes i grunn ikke det. Jeg har tre aviser, og bøker, og tv.– Og så er det bare trivelige naboer her.– Nå er det ikke småbarn her oppe, lenger, men da det var barn her, og de vokste opp, så har jeg ikke blitt vekket av fest eller bråk en eneste gang.Sammen med sin avdøde mann bygget hun huset i Bjørmosen i 1998, da byggefeltet ble etablert. – Her har jeg fred med meg sjøl, sier Marit Ness.