– Det er jo trist, men etter det jeg kjenner til er det ingen lover som kan hindre at bildet ødlegges. Så langt jeg forstår kan heller ikke åndsverkloven hindre en eier av kunst fra å ødlegge verket,  sier Halvard Hatlen, barnebarnet til kunstneren bak veggmaleriet.

Barnebarnet er oppkalt etter bestefaren og er selv kunstner. Han har bodd mange år i Isfjorden, men er nå bosatt på Eide. Han har kommet ens ærend for å ta et siste titt på bildet – som etter planen skal bli til grus i løpet av førstkommende uke. Han følte på turen til Isfjorden at han var på veg til en begravelse.

– Det er 58 år siden bestefar døde, og veldig trist at Isfjordsbygda ikke klarer å ta vare på dette kunstverket.  Det ble malt i 1954, bare noen år før han døde. Men det kunne jo vært artig for ettertiden å få bevart det. Men hvordan man skulle få det til, vet jeg ikke, sier han.

Maleriet var veldig moderne for sin tid da de ble malt, rett etter krigen.

– Det var lysere tider og optimismen som rådet. Maleriet viser en klatrer på veg oppover fjellet og rundt han er det barn og unge som symboliserer veksten og fremgangen som var i bygda. En ny tid var på veg og mange unger ble født. Nå har vi eldrebølgen som et resultat, sier Halvard og smiler.

Inn på de gamle fabrikklokalene kommer også to søstre mens vi står og snakker, Torbjørg Brevik Halvorsen og Astrid Brevik Årø.

– Vi var fem søsken og vi arbeidet alle på fabrikken på 50-tallet. Nå vil vi ta et siste blikk på lokalene. Særlig maleriet har jeg gode minner fra, sier Astrid, men vil ikke røpe hvilke.

Begge synes det er trist at maleriet skal rives, og sammen med Totto Torp, funderer de om det kan være mulig å skjære det ned i biter og kanskje sette det opp igjen i det nye Tindesenteret på Åndalsnes?

– Bjørnsonsitatet- undrer meg på hva jeg får å se over de høye fjelle – vil jo passe veldig godt inn der, mener Torp.