Mange syns det er greit å orientere seg litt om feriemålet vi har valgt ut. For mange er det litt av turopplevelsen. Så ikke med den israelske dama i Romsdalen lørdag.Etter en kort stopp på Trollstigen Kafé startet marerittet. Dama var bare kort ute av bussen med eget kamera, alt annet lå igjen i setet. Stor ble derfor forskrekkelsen da hun oppdaget at bussen var reist.

Forsøkte å stoppe bussen

Kristine Kavli Augustsson på Trollstigen Gjestegård ble varslet og løp ut i vegen for å stoppe en rød, israelsk turbuss. Bussen kommer og Kristine veiver med armene og gjør stanstegn. Overrasket opplever hun at sjåføren ser dumt på henne, gjør en sving rundt og fortsetter – med smilende, vinkende israelere i vinduene!

Stresset og stedsvill turist

Dette viste seg å bli starten på et nesten fire timer langt og hektisk drama. Gjestegården mottar en svært stresset dame med tilnærmet null informasjon å bidra med. Ikke om reiseruta fram til Trollstigen, ikke ferden videre eller siste overnattingssted. Alt hun eier var på bussen, også insulinsprøyter siden hun har sukkersyke.–Vi fikk navn på reiseselskap, guide og at retur Israel var fra Oslo søndag, forteller Kristine. Men selskapets telefon var helgestengt og 6 hadde samme navn som guiden i Israel. Etter at to ikke svarte og en kun snakket arabisk ga hun opp. Trollveggen, Bjorli, politi og Israels ambassade ble oppringt – men uten resultat.

Feriebildene løsningen

Kameraet ble redningen. Bildene ble saumfart og Jostedalsbreen og Stryn etter hvert gjenkjent. Koplet sammen med et bilde av kvinna og to troll ved et hotell, ble det nye telefoner. Etter mye fram og tilbake fant hun hotellet med de to trolla. Her husket betjeningen både selskapet og dama. De hadde også nødnummer til guiden og kontakt ble opprettet. I 15-tida satte så en svært lettet og takknemlig turist seg i drosje med kurs for Dombås og gjenforening med sitt reisefølge. På guidens bekostning!

Takknemlig

–Hun var utrolig takknemlig! Jeg har aldri opplevd noen så glad for ei gratis Farris-flaske. Hun turte jo ikke spise siden hun manglet insulin, og slet nok med magen, smiler Kristine. Lettet over at det hele endte godt. Hvordan ingen kunne savne kvinna i så mange timer og i et reisefølge på 40, sliter hun med å forstå.

–Hun påsto at guiden etterlot henne med vilje. Hun reiste alene og hadde nok ikke mye kontakt med de andre. Men at ingen reagerte på det tomme setet ...?