– Vi ser problemer med mye salt til nærliggende vann. Det salte vannet er tyngre og siger ned til bunnen. På et vis danner det seg lomme på bunnen som blokkerer for den naturlige omrøringen som skjer i ferskvann og som er en av byggeklossene for miljøet i et ferskvann. Vi ser at det er flere og flere vann som får dette problemet, sier Øystein Folden som er leder i Naturvernforbundet i Møre og Romsdal. Folden er også opptatt av problematikk med at hjortedyr beiter ved og slikker salt på vegene våre og han viser til at noen plantearter som egentlig er kystplanter nå begynnet å etablere seg i vegskråninger med det følgende det kan ha.

– Det saltes mye langs Rauma elv oppover Romsdalen. Kan det ha uheldige konsekvenser for elva eller er det derimot bare bra for laks og ørret?

– Det er tildels mye vann som renner i Rauma. Slik sett tror jeg ikke dette er noe problem. Da er jeg mer skeptisk til konsevenser i små elver og bekker.Enkelte arter tåler ikke salt i vannet og står i fare for å vbli utryddet slike steder. Vi vet dessuten at salt ikke brytes ned.

Øystein Folden uttrykker også bekymring for den økte slitasjen som asfalten på vegene påføres når vegen er saltet. Dette fører til at betydelige mengder med asfalt ogsp havner ute i naturen. Han viser også til den betydelige rustporblematikken for bilparken og setter det i et miljøperspektiv ved at deler og biler rett og slett må skiftes ut mye oftere enn før.

– Hvor opptatt er Naturvernforbundet av dette med salt på vegene?

– Vi jobber ikke med dette som et eget fagfelt, men hvite veger får vi nok aldri tilbake en del steder. Vi har tydelige holdninger til mange av spørsmålene rundt konsekvensen av økt bruk av vegsalt, sier Folden og håper at det snart blir utviklet andre metoder for å holde vegene is- og snøfrie.