Vivi Sunde er en institusjon i teatermiljøet i Romsdal. Hun har vært ved Teatret Vårt siden 1975. Før kveldens forestilling av Høstsonaten inviterte Teatret Vårt foreningen Teatrets Venner og andre utvalgte til en liten velkomstdrink og markering av at Vivi Sunde nå trer ut av rekkene som fast ansatt ved teateret.

Spontan applaus

– Det føles litt merkelig å ønske dere velkommen når det er vi som kommer hit til vakre Åndalens, sa teatersjef Thomas Bjørnanger.

– Men vi vil gjerne markere anledningen av Vivi nå går av, etter over førti år ved teateret.

Dette avstedkom spontan applaus fra de oppmøte i peisestuen ved Grand Hotel Belevue.

Vivi Sunde har vært en del av Teatret Vårt siden 1975, og siden teateret i de første årene var mer et kollektiv, har Vivis innflytelse vært stor. Noe Bjørnanger understreket.

– Jeg har ofte støttet meg på Vivis kloke hode og gode kunstneriske avgjørelser. Nå har Vivi sagt at hun ikke pensjonerer seg, men at hun skal bli frilanser, så vi får nok hennes hjelp videre også.

Henning Mankell

Da Vivi tok ordet for å takke for oppmerksomheten sprakk stemmen flere ganger. Ikke minst da hun skulle snakke om hvor vakkert det er i fylket og alle gode minnene hun har.

– Det er spesielt vakkert her på Åndalsnes, hvor jeg har gått mange turer i naturen.

Hun snakket om forskjellen på å sette opp teatert i fylket i gamle dager og i dag.

– Det var mange plasser det ikke var faste veiforbindelser, så vi måtte bruke båt for å få fraktet utstyret dit vi ville, fortalte hun.

– Og vi bodde flere dager på Smøla, for det smekkfullt og utsolgt, så vi måtte vise forestillingene flere ganger. Det er en stor forskjell fra i dag hvor vi ikke lenger setter opp de store stykkene på de små stedene. Men vi spiller jo fortsatt over hele fylket, selv om det ikke er altlid det er like mye folk. Vi konkurrerer mot så mye mer nå enn da. Men jeg sier som Henning Mankell: "Godt teater, kan lages hvor som helst!"

Hun har selv jobbet med Mankell, både på 70-tallet og i 2010. Første gang var han ung og ukjent, og andre gang var han verdensberømt.

Ikke pensjonist

Etter at Vivi hadde takket kom Dirk Hauenschild fra Tearets Venner og takket for den fremragende jobben hun har gjort og overrakte blomster, på vegne av alle publikummere hun har gitt så mye glede opp gjennom årene.

Etter seremonien tok Vivi seg tid til en liten prat med oss, før hun måtte i garderoben for å gjøre seg klar til sin siste forestilling.

– For å sitere noen teaterelskere jeg snakket med: Hva skjer nå, hun ER jo Teatret Vårt!

– Ha ha. Det var da veldig hyggelig sagt. Må takke for det. Nei, jeg sier jo litt for tull, men også mye på alvor, at jeg ikke skal bli pensjonist. Jeg skal bli frilanser. Og det mener jeg. Man kan ikke pensjonere den skapende kraften.

Det er en regel i norsk teater at man ikke lenger kan være fast ansatt etter fylte 70 år. Vivi Sunde fyller 70 i juni, så derfor må hun ut av rekkene som fast ansatt.

En av de andre journalistene spør hvordan det blir å gjøre sin siste forestilling på Åndalsnes.

– Man går jo gjennom noen følelser, det er klart. Men når vi er på scenen, og i den virkeligheten, så er det den virkeligheten som gjelder. Da er jeg Charlotte, rollefiguren min, og ikke Vivi!