De dukket ned, hentet opp det jeg antar er skjell, og tygde det i seg. Igjen og igjen. Rullet seg rundt i havet, løp opp på land, uti igjen, og så mer mat.
Men da jeg prøvde å komme nærmere, anstrengte jeg meg ikke nok med å holde en lav profil. Oterne kikket opp på meg, og fant ut at det var tryggere på lengre avstand.
Men de tre oterne ga meg en ny, flott opplevelse på pendlervegen.