Gro Berild er prosjektleder i helse- og omsorg i Rauma kommune, og har ansvar for arbeidet med velferdsteknologi i den nye helsehuset som åpner 20. mars. Alle ansatte som skal jobbe på avdeling i helsehuset, får opplæring i den nye teknologien.
– Det blir travelt i hodet i starten, men vi kommer nok fort inn i det. Det blir spennende, sier sjukepleier, Audrid Grødal.
– Kan gi bedre hverdag
Tirsdag fikk hun sammen med andre ansatte ved sjukeheimene i kommunen, både teoretisk og praktisk opplæring i den nye teknologien. Grødal har tro på at teknologien kan bidra til en bedre hverdag for pasientene.
– Det kan for eksempel spare demenspasienter for mye stimuli som de ikke tåler, sier hun og viser til armbåndene som det er tenkt at hver enkelt pasient skal bruke.
Armbåndene kodes individuelt, og virker blant annet slik at pasientene kun kommer inn dører hvor du er ment å kunne komme inn, blant annet på eget rom, men ikke naboens. Armbåndene kan også kodes for å sende varsel ansattes hovedverktøy, nemlig telefonen, om pasienten for eksempel vandrer ut av avdelingen.
Kodes individuelt
– For noen pasienter er det ikke aktuelt med slik passiv varsling, mens det for noen kan kodes slik at de kan bevege seg i hele bygget, eller ut av huset. Da kan det være en trygghet for pasienten at vi vet hvor han eller hun er, forteller Berild og legger til:
– Det var en ansatt som hadde ei så fin tankerekke om dette. At med denne ordningen kan de som er friske til det, få bevege seg mer, som igjen kan føre til at de blir mer fornøyd og kanskje får både bedre matlyst og nattesøvn.
Berild sier de hører innvendinger om at de som kommer til helsehuset er for sjuke til å trykke på en knapp.
– Samtidig hører vi ofte at «alle»stikker av.
Berild og de ansatte er forberedt på at det kan være pasienter som ikke vil ha armbåndet.
– Vi kan ikke tvinge noen som forstår hva dette er, og som likevel ikke vil. Det er kun for dem som ikke sjøl kan samtykke, og når det kan være farlig at de ikke har det på seg at vi kan gjøre vedtak om bruk av, vedtak som sendes inn til Fylkesmannen, sier Berild som tror mye løser seg i samarbeid med pasienter og pårørende.
– Dette er en form for overvåking. Hvordan vurderer dere det opp mot personvern?
– Det er sendt ut infoskriv til alle pasienter, og vi har samtaler med pasienter og eventuelt pårørende der det er snakk om å bruke inngripende teknologi. I skrivet viser vi til at dette er regulert i lovverket, og at det vil være individuell tilpasning, svarer Berild som også til de ansatte understreker at man skal legge opp til minst mulig inngripen for pasientene.
I tillegg til armbåndet er det montert sensorer både i dører og ved seng og på bad. Dermed kan ansatte, hvis det er behov for det, få alarm om at noen har stått opp av senga si, eller ikke har kommet tilbake til senga etter 15 minutt. Spesielle laken kan også gi alarm når senga er blitt våt, eller ved epilepsianfall.
