Til helga reiser Thea Elise Krogset (18) og hunden hennes Kaisa, på første del av et kurs i regi av Røde Kors. Målet er at de sammen skal bli godkjent som besøksvenn med hund.
Etter å ha ønsket seg hund i mange år, gikk drømmen i oppfyllelse for to år siden. Samojeden Kaisa kom inn i familien Krogset, og det var Thea som fikk hovedansvaret for oppdragelsen av polarhunden. Et ansvar hun synes er kjekt og artig.
– Det er viktig for meg at hun er trygg og rolig. Vi har gjort en del ting for at hun skal tåle ulike situasjoner. Alt vi gjør er ho med på, slik har det vært fra dag én, forteller 18-åringen som både har private og arbeidsrelaterte erfaringer fra institusjoner.
Er lærling som helsefagarbeider
– Når oldemor levde tok jeg med Kaisa på besøk til ho. Jeg merket med en gang at hun likte å være på sjukeheimen. Hun var rolig og koste seg der. Jeg så også at oldemor satte pris på besøket. Derfor luftet jeg tanken om å kunne gjøre det mer for veilederen min. Hun oppfordret meg til å ta kurs for besøkshund, forteller Krogset som nå er 1.-års lærling som helsefagarbeider.
– Hva betyr det for dem som bor på en institusjon at du tar med deg Kaisa på besøk?
– Det er ganske stort, egentlig. Jeg ser de stråler med en gang hun kommer inn i rommet. Å ha kontakt med dyr kan sikkert bidra til bedre dager og mer livskvalitet.
– Hva kreves av en hund som skal være besøkshund?
– Det kreves at hunden er trygg, god og snill. Og at den er glad i kos, svarer Krogset som håper å få til et samarbeid med for eksempel institusjoner som ser behovet.
– Har godt lynne
Thea Elises mor, Siv Lisbeth Krogset er heller ikke fremmed for å bidra.
– Jeg tror kontakten med dyr betyr utrolig mye for folk som bor i institusjoner. Det vekker gode følelser og glede hos mange. Jeg merker det sjøl også, om hunden er borte ei helg, så er det ekstra godt å kunne bore hendene i den gode pelsen når hun kommer tilbake. Og så er kosen med dyr noe helt annerledes enn kosen man får fra folk, sier Siv Lisbeth som ikke er i tvil om at familiens kjæledegge er egnet for oppgaven.
– Mora hennes er terapihund, og broren er besøkshund, så hun har gode gener. Vi får også tilbakemelding fra veterinærer om at hun har et godt lynne.
– Husket ikke meg, men hunden
Siri Prestvik er en av 18 godkjente instruktører for dette Røde Kors-kurset. Hun sier hundene kan bli godkjent på fire nivå; enten som turvenn, til heimebesøk, til besøk på institusjon på enerom, eller til besøk i fellesstue på institusjon.
– Skal du for eksempel være besøkshund på ei demensavdeling på en institusjon, krever det en veldig trygg og stabil hund som skal tåle mye rart. Hundene blir under kurset utsatt for ulike situasjoner, der vi instruktørene gjerne er litt uhøflige med dem. Tåler den at vi plutselig gir den en klem, sjekker tenner, og at det høge uvante lyder og i tillegg lukter?
Prestvik sier det ikke er alle plasser som vil ha besøk av hund, og at det er noe de respekterer.
– Der det er allergi eller redsel kan vi gjennom samarbeid forsøke å finne løsninger.
– Jeg var besøksvenn med hund på ei fellesstue i en omsorgsbolig i to år. Der kom vi og gikk inn samme inngang hver gang. Hunden skulle ikke være andre steder i bygget. Da ble det lettere å begrense «skadene».
Prestvik forteller at besøkene ga stor glede.
– Det var en dement mann der. Han husket aldri meg. Men han husket alltid hunden!
