Per Arne Skomsø er i ferd med å skrive bok om jubilanten som ble stiftet for ett hundre år siden. Det blir en omfattende bok og Skomsø legger ikke skjul på at det har vært en omfattende oppgave å dykke ned i historien, en historie som delvis ble borte under aprildagene i 1940 da mange protokoller og viktige papirer ble et offer for de tyske flammene.

Det er ikke lett å se for seg dagene i 1918 da Hans Ytterli, en innflytta tromsøværing og åndalsnesingen Peder Mjelva sammen fant ut at nå var det på tide. Det var Stortingets vedtak om at Raumabanen skulle bygges som nå satte fart i stedet Åndalsnes. Butikker ble etablert, folk flyttet til, folketallet økte og i andre kommuner hadde det lenge vært mulig å spille i et orkester. På Setnesmoen var det ansatte som spilte korpsmusikk, men de ivrigste var ikke bosatt i eller rundt Åndalsnes og dermed fikk ikke militærmusikken på Setnesmoen i første omgang noen betydning for resten av det lokale musikklivet.

– Det hele startet som et strykeorkester, men forandret seg og ble ganske fort et janitsjarorkester, forteller Per Arne Skomsø. Han forteller også at medlemslistene sier ganske mye om hvordan det har stått til med korpset opp gjennom åra. Det har åpenbart vært både opp- og nedgangstider og perioder med svært dårlig rekruttering. Under krigen lå hele korpset nede og flere ganger har det vært diskutert om det rett og slett skulle legges ned.

Helt nede

– Men etter krigen ble det en veldig oppblomstring. I rein begeistring sikkert, sier Per Arne Skomsø og forteller at Ole Egge nå ble en helt sentral person. Han var musikkløytnant på Setnesmoen og ble leid inn som instruktør. Dirigent var Aksel Rasmussen. Disse to, og dyktige og begeistra musikere, klarte å heve Åndalsnes Musikkforening til det Skomsø kaller toppnivå i landet. Dette var lenge før damenes inntog i korpsmusikken og på Åndalsnes var fotballspillere og korpsmusikere i mange tilfeller de samme karene. De reiste derfor på fotballturer og spilte på instrumentene sine, eller omvendt.

– Men aktiviteten og entusiasmen rundt korpset har variert veldig mye. Det har ikke vært ti år sammenhengende med dårlige tider og ikke ti år med sammenhengende blomstring, forteller Skomsø.

Mye spilling var knyttet til jernbanen og til turistskipene som kom til Åndalsnes. Selvfølgelig var både 17. mai og 1. mai viktige dager. Å holde julekonsert i Grytten kirke og å spille til tenning av julegrana i sentrum var også faste oppdrag.

Nyttårskonserten

I 2000 ble også nyttårskonserten innført som fast. Arne Ottar Ødegård var dirigent og denne årlige konserten viste Ødegårds klare ambisjoner og han klarte å løfte den musikalske kvaliteten. Konserten har vist seg å bli viktig både musikalsk og økonomisk og er fortsatt korpsets årlige høgdepunkt.

– Arne Ottar videreførte på flere vis Kristian Breviks arv med å stille krav til korpsets kvalitet og disiplin og han brakte med seg inn sine egne erfaringer fra andre korps, forteller Skomsø og trekker også fram dagens dirigent John Hudson, som i kraft av egne kvaliteter og internasjonale kontakter også har løftet korpsets musikalske ambisjoner. Skomsø mener plasseringer i ulike konkurranser de siste åra viser at korpset har holdt høg kvalitet.

– Hvor står jubilanten i dag?

– Ikke helt på topp, men heller ikke i bunnen, mener Skomsø. Han viser til at det kontinuerlig er en krevende rekrutteringssituasjon og at et korps i dag er helt avhengig av å leve i symbiose med kulturskolen der instrumentopplæring blir gitt.

– Uten kulturskolen blir det ikke noe korps, sier Skomsø og viser til at det er i kulturskolen at frøene blir sådd og basisferdighetene blir etablert.

– Kan du nevne spesielle begivenheter fra historien?

– De har spilt ved en rekke ulike besøk fra Kongehuset og de spilte fire år som orkester under Sinclairspelet på Klungnes. Det siste var ikke bare lett fordi det var i ferietida i august. Men de klarte det ved hjelp av innleide folk og for meg var det et svært hyggelig samarbeid, sier Skomsø. Han viser ellers til mange spilleoppdrag ved skipsanløp, ved jernbanemarkeringer og statsministerbesøk. I tillegg ved ulike kulturarrangement.

Så seint som for to år siden fikk Åndalsnes Musikkforening Rauma kommunes kulturpris.

– Ikke en dag for tidlig. Den prisen kunne de ha fått mange ganger før. Før var det korps i nesten alle bygder. Nå er det bare ett voksenkorps igjen. Det er et korps med vitalitet som feirer hundre år, sier Per Arne Skomsø. Lørdag kveld var han konferansier under jubileumskonserten, og om ikke lenge kommer det bok om jubilanten fra Skomsøs penn.