Miljøvernleder i Rauma kommune, Jan Petter Vad, tror rett og slett at mye hjort bidrar til å gjøre jakta vellykket.

– De valdene som ikke har fylt kvoten si forteller at de rett og slett har hatt uflaks i slutten av jakta, sier han.

Årets fellingstall er klare, og de viser at det i Rauma ble felt 654 hjortedyr, av 816 tildelte. Det gir en fellingsprosent på 80,1. Ifølge Vad, er det den beste fellingsprosenten her i kommunen på ti år.

– Det er også den høgeste avskytinga i den perioden vi har statistikk, og det er tilbake til 2005, sier han videre.

Flere til vald med bestandsplan

Vad forklarer at det er naturlig at antall skutte dyr er høg, med tanke på at det i år ble tildelt flere dyr enn i fjor. I 2016 ble det tildelt 669 dyr. I 2017 ble det tildelt 816, og i statistikken må vi tilbake til 2010 for å finne høgere antall tildelte dyr.

– Flere av valdene som har bestandsplan fikk denne gangen også tildelt ei 20 prosent økt kvote. Bakgrunnen for dette var at skogbruk- og jordbruksnæringen ønsket at viltnemnda gjorde grep for å redusere beiteskadene. Viltnemnda oppfordret også til å ta flest hunndyr og ungdyr. Det ser vi ut ifra tallene har fungert. Og med tanke på å få ned bestanden er det positivt, sier miljøvernlederen videre.

Han legger til at det kun er storvaldene som kan ha en bestandsplan.

– I Rauma er det ti store vald, og 14 små. I et storvald kan man sikre uttaket bedre, og det gir bedre forvaltning, forteller miljøvernlederen.

– Veldig høg bestand nå

For ifølge han er bestanden veldig høg nå.

– Det er ikke dermed sagt at bestanden vil eksplodere. Forvaltninga har et ansvar for det, sier Vad, som ikke har noen god forklaring på hvorfor bestanden er blitt så høg.

– Jeg vil tro det er litt tilfeldig.

– Hva er den største utfordringa for forvaltninga av hjortebestanden?

– Jo større bestanden er, jo større beiteskader kan man få. Dermed er det en potensiell konflikt mellom skog- og landbruk og jaktinteresser.

Vad nevner også at skrantesjuka som truer er en joker.

– Heldigvis har vi ikke funnet dyr som er smitta her i kommunen.

– Hvilke konsekvenser har de gode fellingstallene?

– Hvis målet er å redusere bestanden litt, er det absolutt positivt. Men på lang sikt er effekten usikker. Vårtellingen som gjøres i april vil gi en indikasjon, svarer han.

- Klapp på skuldra

Per Egil Solli-Morki Viltnemnda forteller at de fikk signaler fra skogeiere og bønder om at de ønsket et større uttak på grunn av beiteskader.

- De signalene måtte vi ta på alvor. Jeg tror både vi, grunneiere og bønder er fornøyde med at vi har fått skutt så mye hjort i år. Det var en målsetning - så klapp på skuldra til jegerne, sier han.

Han mener, som Vad, at årsaken til at de har kunnet tatt ut så mye er at det generelt er mye hjort.

- Det er en stor bestand, og det gjør det så klart enklere. Og så er det litt andre ting som spiller inn, vi har blant annet hatt flaks med klarvær i måneskinnsperiodene. Det kan ha hatt en positiv effekt, blant annet, forklarer han.

Han forklarer at det er viktig å få ned bestanden både for trafikksikkerheten, og på grunn av beiteskader.

- Hjorten trekker ned mot vegen om vinteren, og det problemet får vi nok aldri helt bukt med, men vi kan forhåpentligvis begrense det ved å få ned bestanden. I tillegg er det et problem med beiteskader som fører til avlingstap for bøndene. Hjorten beiter også en del på skogen, og det er særlig et problem for de som driver med nyplanting, forklarer han.

- Det blir spennende å se på vårtellinga hvilken effekt jakta har hatt, avslutter han.