Må bry oss mer om de unges digitale liv

Hvis vi voksne ikke bryr oss om hva de unge gjør på nettet – hvordan skal vi kunne forvente at de skal kunne åpne seg for oss?

Foreldre MÅ bry seg mer: Av barn og unge i alderen 9–18 år, har 38 prosent vært utsatt for en eller annen form for utestenging på nett.  Foto: Medietilsynet

Nyheter

Når halvparten av de unge som har hatt ubehagelige opplevelser på nettet ikke sier fra om hendelsene, kan vegringen ha noe med oss voksne å gjøre. For hvis vi voksne ikke bryr oss om hva de gjør på nettet – hvordan skal vi kunne forvente at de skal kunne åpne seg for oss?

Medietilsynet offentliggjorde torsdag en undersøkelse om barn og unges digitale mediebruk. Her er noen av funnene i undersøkelsen:

l 28 prosent i alderen 9–18 år har opplevd at noen har vært slemme med dem eller mobbet dem på internett, spill eller mobil. Åtte prosent har vært utsatt for dette på ukentlig eller månedlig basis, og sju prosent har vært utsatt for det én eller noen ganger i året

l Flere gutter sier at de utsettes for ubehagelige opplevelser på nett i 2018 enn for to år siden

l Av barn og unge i alderen 9–18 år, har 38 prosent vært utsatt for en eller annen form for utestenging på nett

l I alle aldersgrupper har flest gutter vært utsatt for mobbing og trusler, mens flest jenter sier de har opplevd å bli utestengt

Men det som overrasker aller mest, er at nesten halvparten i alderen 9–18 år svarer at de aldri har sagt fra til noen om ubehagelige opplevelser. Blant guttene er tallene enda høgere. Og ifølge Medietilsynets undersøkelser er det slik at «de som har snakket med noen, går i størst grad til foreldre og venner. Men sjøl blant de yngste, der flest snakker med foreldrene, gjelder det bare tre av ti. Andre voksenpersoner i og rundt de unge, som lærere, helsesøster eller andre i hjelpeapparatet, kontaktes i svært liten grad.»

Det er vondt å konstatere at så mange barn og unge har ubehagelige opplevelser når de kommuniserer, spiller, leiker, lytter, leser og lærer på nettet. Og det vondt å konstatere at mange av dem ikke søker hjelp.

Mens noen utsettes for de vonde opplevelsene, er det andre barn og unge som er avsendere. Vi voksne har et ansvar overfor begge gruppene. Det er viktig at vi bryr oss og interesserer oss også for de unges digitale liv. Og kanskje må flere av oss også tilegne oss mer kunnskap for å kunne være en støttespiller for dem så vi er i stand til å lære de unge hva som er god og dårlig oppførsel – slik det er naturlig for oss å gjøre det på andre områder undervegs i oppveksten.