En måneds opphold i Etiopia, som en del av sjukepleierstudiet ved Høgskolen i Molde, har satt seg fast i kroppen til 24-åringen Hanne Torgersen fra Åndalsnes. Barnas skjebner på en prematuravdeling og en fødeavdeling i byen Hawassa i det østafrikanske landet, gjorde enorme inntrykk på studenten, så sterke inntrykk at hun nå tror det kommer til å påvirke framtidige valg for yrkeskarrieren.

Det var innenfor temaet folkehelse at Hanne fikk muligheten til å søke seg plass på et samarbeidsprosjekt som skolen i Molde har med Etiopia. Sammen med tre andre studenter, reiste Hanne, via hovedstanden Addis Abeba, til Hawassa den 27. oktober i fjor. Fire uker skulle oppholdet vare, og Hanne forteller at de fikk forberede seg godt før avreise. De skulle være best mulig rustet til å takle sterke inntrykk de visste de ville komme til å få.

– Jeg kunne ha valgt praksis i bedriftshelsetjenesten ett eller annet sted, men ville så gjerne ut for å lære. Jeg har tidligere vært både i Kenya og Tanzania på ferie og det har inspirert meg, forteller Hanne og legger til at ett år i Forsvaret, ved Sanitetsbataljonen på Setermoen i Troms, også har gjort henne bedre rustet til å ta en slik studieutfordring i Etiopia.

For det er både idealisme og en økonomisk utfordring å gjøre et valg som Hanne gjorde. En del av utgiftene ble dekket, men rundt 20.000 kroner måtte finnes i egne lommer for å kunne gjennomføre prosjektet. Men god støtte i familien gjorde det hele mulig.

– Jeg fikk også samlet inn en del barneklær før jeg reiste. Ni kilo barnetøy ble det plass til, og det skulle vise seg å komme godt til nytte. Hanne forteller at bare det å komme fram til landet og måtte ta seg videre på egen hånd med buss i nærmere seks timer, var en utfordring i seg sjøl. Oppmerksomheten var stor fra første sekund både fra sultne barn og aggressive tiggere.

– Hvorfor valgte du å søke på dette praksisoppholdet?

– Fordi det vil styrke meg som sjukepleier. Det har gitt meg en kompetanse og det har gitt meg enda mer lyst til å hjelpe til og å bidra for folk som har det vanskelig. Jeg har allerede begynt å tenke på organisasjonen Leger uten Grenser med tanke på en jobb en gang i framtida, men først må jeg helst skaffe meg en del yrkeserfaring.

– Hvilke erfaringer og kunnskap sitter du først og fremst igjen med?

Hanne forteller at hun følte seg veldig godt forberedt da hun reiste, men likevel ble inntrykkene både mange og sterke. Hun viser blant annet til mangel på utstyr, dårlige hygieniske forhold, mye uforsiktig behandling av blod, barnedødelighet og en helt annen form for omsorg og empati blant de ansatte enn vi er vant til i Norge. Hanne forteller også at hun var vitne til et kirurgisk inngrep på et barn helt uten narkose eller annen form for bedøvelse.

– Jeg fikk også oppleve at et barn døde og ble lagt i ei pakkeske. Et barn som helt sikkert ville ha overlevd om det hadde blitt født under andre omstendigheter. Lukt av blod, mye folk og mange lyder, gjorde veldig sterke inntrykk på meg, sier Hanne og forteller om en seks måneder gammel og foreldreløs gutt, som hun ga navnet Lille Bolle, og som hun forelsket seg helt i. Han skulle hun så gjerne ha tatt med seg på reisa heim til et tryggere liv i Norge.

– Jeg har også fått opp øynene for hvor lett vi klager på ting her i landet. Jeg har nå sett folk som må forlate sjukehuset, uten å ha blitt friske, fordi de ikke har penger til å være der lenger. Tre kroner dagen koster det på sjukehuset i Hawassa!

– Har dette oppholdet forandret deg som person?

– Jeg har lært mye om å pleie barn. Kanskje vil jeg komme til å jobbe med barn ute i verden. Det har åpnet øynene mine enda mer for alle sjukdommer, all utstyrsmangel, all medisinmangel og all den fattigdommen som er i verden. Det ble nesten et kultursjokk å komme tilbake til Norge og julefeiring og det var nesten vondt å kjøpe en leppestift til ei venninne for 300 kroner til jul. Å ta en titt ut i verden er viktig. Det er verdt det og det er god læring, sier Hanne og forteller til slutt at da hun skulle ha eksamen like før jul, fikk hun beskjed fra SOS-barnebyer at de, på oppfordring fra Hanne, hadde oppsøkt sjukehuset i Hawassa og startet et arbeid med veiledning av de ansatte og med å dele ut gaver og aktiviseringsmateriell for barna der de norske studentene hadde jobbet.

Særlig de hygieniske forholdene og mangel på utstyr gjorde inntrykk på Hanne i Etiopia. Foto: Privat
Hanne sier hun lærte mye om barnepleie under oppholdet i Etiopia. Foto: Privat
Hanne forteller at hun brukte mye tid på å aktivisere barna under oppholdet. Derfor hadde hun tatt med seg ballonger. Foto: Privat