Andelen utgjør rundt 19 prosent.
- Dette kan være både alvorlige mangler som krever større reparasjoner, og mindre forhold som kan utbedres på kontrollplassen, forteller seksjonsleder Runar Inge Larsen i Statens vegvesen Region midt i en pressemelding. Han nevner som eksempler blant annet tung last, ikke godt nok sikret last, for slitte dekk, at bremsene ikke fungerer som de skal.
Kontrolltallene for fjoråret viser:
Andelen kontrollerte førere som hadde brudd på kjøre- og hviletid og som fikk bruksforbud i 2017 var 6,2 prosent mot 6,5 prosent året før
Andelen som fikk gebyr for mangler ved dekk og kjetting sank fra 3,6 prosent i 2016 til 2,9 prosent i 2017
Andelen som fikk gebyr for overlast sank fra 13,3 prosent i 2016 til 9,3 prosent i fjor
Andelen som fikk gebyr for feil/mangler med bombrikker sank fra 4,7 prosent i 2016 2 prosent i 2017
Andelen bruksforbud for tekniske forhold med lette kjøretøy var i 2016 på 5 prosent og i 2017 på 5,8 prosent
Andelen av de kontrollerte i bilbeltekontroller som fikk gebyr i 2016 var på 0,8 prosent og i 2017 på 0,9 prosent
- Vi har sett en positiv forbedring av dekkutrustningen på de tunge kjøretøyene vi stopper i kontroll, spesielt etter at kravet om mønsterdybde ble økt. Andelen som fikk gebyr for mangler ved dekk og kjetting sank fra 3,6 prosent i 2016 til 2,9 prosent i 2017. Dekk og kjetting har vært et viktig kontrollområde og antallet kontrollerte økte derfor fra 10 094 i 2016 til 12 827 kjøretøy i 2017, sier Larsen.
Når det gjelder kontroll av vekt og overlast, så økte antallet kontrollerte fra 4 913 i 2016 til 7 892 i 2017.
- Grunnen til dette er nok at det i august 2016 ble økte gebyrsatser for overlast og at dette i kombinasjon med økt kontroll har gitt gode resultater. I tillegg til at overlast kan være en fare for trafikksikkerheten, så påvirker det også slitasjen på vegene og konkurransen i transportmarkedet. I den forbindelse har vi nå et ekstra fokus på varebiler med overlast, der vi har sett en negativ utvikling over tid, sier Larsen.
For kontrollene i 2018 vil det på tunge kjøretøy være bremsekontroller, ulovlig kabotasje, lastsikring og kjøre- og hviletid som vil være fokusområdene.
- Vi vil samtidig legge større vekt på statistisk bakgrunnsmateriale som grunnlag for valg av sted og tid for kontroller. Det gjør vi for at vi i større grad skal kunne velge ut de «riktige» kjøretøyene for kontroll. Her planlegger vi også etter hvert å kunne støtte oss til ulik databasert teknologi som hjelpemiddel til dette etter hvert som det blir tilgjengelig, sier Larsen.
I desember ble nye Romsdal kontrollstasjon langs E136 på Marstein tatt i bruk. Den nye kontrollstasjonen har fått hall med grav, og det er vekt ute. Alle fasiliteter er på plass til å gjøre grundige kontroller, også om vinteren. Det er også fine ventearealer og toalett for de som blir stoppet i kontrollene. Fra før av har vi fullt utrustede kontrollstasjoner langs E6 i Trondheim og Verdal og langs E39 på Bergsøya i Gjemnes.