Det er ei gruppe på seks meget frustrerte helsefagarbeidere vi møter ei god uke før jul. Så frustrerte er de over sin arbeidsgiver Rauma kommune, at de ikke ser noen annen utveg enn å få hjelp av pressen i håp om at det skal bidra til fart på prosessen.

Mangler kontrakter

Problemet er: De ansatte mangler arbeidskontrakter og har ikke fått det til tross for gjentatte purringer over lang tid, for mange åtte måneder og for noen enda lenger.

– Det er ingen som vil ta på seg ansvaret for å rydde opp i dette. Vi blir ikke tatt på alvor og får enten ikke svar i det hele tatt eller svar som ikke holde vann, sier en sint, opprørt og luta lei, Linda Øverjordet. Hun forteller at formalitetene nå er på plass for hennes del, men at hun har brukt mye energi gjennom lang tid og ikke minst i en periode når hun har vært ute i svangerskapspermisjon, til å få sin avtale på plass.

Frykter spekulasjoner

– Jeg frykter nesten at det har vært spekulert i at jeg har fått barn og har vært ute av arbeid, sier Øverjordet.

Frustrasjonen og oppgittheten har ført til fortvilelse og mangel på tillit til arbeidsgiver også for Julia Austdal, Liv Berg Hansen, Kristina Sølsnes, May Sissel Heggem og Gracelyn Moa. For noen kom kontraktforslag i all hast da det gikk rykte om at saken ville bli tatt til avisa, men ikke til alle. De seks damene sier derforat de nå tar saken til avisa på vegne av flere som er i samme situasjon, og i et håp om at formalitetene kommer i orden.

– Det er en ubehagelig følelse å lure på om det ligger noe bak. En følelse av at det spekuleres i dette og at vi kanskje ikke har jobb når alt skal over i det nye helsehuset, sier Kristina Sølsnes.

Arbeidsmiljøloven

– Vi har krav på en arbeidskontrakt i følge arbeidsmiljøloven. Kommunen begår lovbrudd. Det er psykisk utmattende, du mister motivasjon og arbeidslyst og det har med sikkerhet å gjøre for hele vår livssitasjon at vi vet om vi har et arbeid å gå til eller ikke. Engasjerte uttalelser til de seks kan lett sammenfattes i setningen foran.

– Vi ønsker ikke med dette utspillet å henge noen spesielt på veggen, men vi vil at det ryddes opp i ting vi har krav på. Det skulle bare mangle, sier Linda Øverjordet.

– Jeg er så sliten av å tigge og be om dette at jeg ikke lenger har glede av å være på jobb, sier Gracelyn Moa. Hun mener også at manglende kontrakter gjør at unge kvinner ikke tør å få barn fordi de på den måten presses ut og blir forbigått av andre.

Ikke verdsatt

– Jeg føler meg ikke verdsatt som medarbeider og heller ikke at jeg blir tatt på alvor for jobben jeg gjør. Jeg har også en kronisk sjukt barn som medfører at jeg har krav på permisjon med lønn når jeg skal følge barnet mitt til kontroll og behandling. Hva blir det til med rettighetene mine når jeg har en arbeidsgiver som ikke ordner opp, men heller diskvalifiserer oss som medarbeidere, sier May Sissel Heggem.

Kristina Sølsnes mener dette bør være en skikkelig pinlig sak for Rauma kommune og at det er flere som bør være flau over at ansatte behandles på denne måten.

– Vi forventer at dette blir ordnet opp, at kontrakter blir skrevet tilbake i tid og at alle som er berørt av dette får en beklagelse, sier Linda Øverjordet.