Nylig kom en rapport om lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing, som Institutt for samfunnsforskning har laget på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Der trekkes Rauma fram som en av bare tre kommuner som valgte preferansevalg, altså at innbyggerne rangerte de ulike alternativene – i stedet for å bare stemme på ett alternativ.
Ordfører Lars Olav Hustad forteller at det var rådgiver Trygve Børsting som var hjernen bak kommunens måte å organisere avstemningen på:
– Rauma blir positivt omtalt i den ferske rapporten, og det er rådgiver Trygve Børsting som fortjener den rosen, sier han.
– Har sine fordeler
Vil ha rangering
De skriver i rapporten at det er svært viktig at resultatet av folkeavstemningene blir oppfattet som legitime, siden det i stor grad har blitt førende for arbeidet med kommunesammenslåing.
I rapporten konkluderer instituttet med at:
«Det er ikke vårt mandat å komme med anbefalinger for hva kommunene skal velge når de gjennomfører folkeavstemninger, men vi har forsøkt å vise at ulike former for preferansevalgordninger kan ha sine fordeler når en har flere alternativ enn ja/nei til sammenslåinger»
Stemte for første gang
«Ut fra informasjonen som ligger tilgjengelig (...), ser det ut til at det er i Rauma en finner en klar framgangsmåte for kåring av en vinner.»
– Hyggelig å bli satt pris på
Flertall for å stå alene
– Å gjennomføre folkeavstemningen på denne måten førte til en god del merarbeid, både når det gjelder å utforme reglene, informere velgerne og telle opp stemmene. Men personlig mener jeg at det er den beste måten å gjøre det på i en slik avstemning, når det er flere enn to alternativer å velge imellom, sier han.
Det var politikerne som valgte metode, men preferansevalg var innstillingen fra rådmannen.
– I Norge er nok ikke preferansevalg så kjent, så jeg tror det er derfor det var få som brukte det. Den andre måten – kjent som pluralitetsvalg eller simpelt flertall – der man kun gir stemme til ett alternativ, og det alternativet med flest stemmer vinner, er den vi er mest vant til i Norge, sier Børsting, som lærte om forskjellige stemmemetoder mens han studerte statsvitenskap.
Han mener at den største fordelen med å rangere alternativene kommer dersom ikke noe alternativ får mer enn 50 prosent av førstepreferanse-stemmene, altså førstevalget til de som stemmer.
– Hvis ingen av alternativene hadde fått mer enn 50 prosent av førstepreferanse-stemmene, ville vi ha tatt ut av opptellingen det alternativet som fikk færrest stemmer. Så ville man telt opp på andre-preferansen til de stemmene og lagt til stemmeantallet til de to andre alternativene.
– Dette behøvde vi ikke å gjøre i Rauma, siden et alternativ fikk over 50 prosent av førstepreferanse-stemmene, forklarer han.