Raptus godtar ikke sitt nye hjem i Isfjorden og går jevnlig tilbake til Torvika.

– Det skulle vært artig og sett hvor han går hen på sin rute fra Isfjorden tilbake til Torvika, sier «kattemor» Birgitte Zijlstra. Hun og samboer Svein Gunnar Rydjord har vurdert GPS tracking på sin urolige katt, som ikke klarer å slå seg til ro i sitt nye hjem i Isfjorden.

– En gang vi hentet den sist vinter, var den veldig skitten i pelsen. Det så ut som den hadde tatt hovedvegen, ler Svein Gunnar.

Hjemmekjære

De har hatt kattene Raptus og hans søster; Månestråle, i vel 8 år. Da de bodde på Torvika, ved Korsbakken skole, var begge kattene hjemmekjære og holdt seg i ro.

– Det er store skoger der som de spankulerte rundt i. For vel 6 år siden fikk vi en valp, og da stakk Månestråle av og kom ikke tilbake før et halvt år etterpå, da valpen var blitt passelig stor, ler Svein Gunnar.

Men Raptus har vært trofast helt til de flyttet til Isfjorden, i april i fjor.

– Raptus holdt seg i ro en god stund, gjennom hele sommeren. Men på høsten var han plutselig borte, forteller Svein Gunnar.

De så ikke noe til katten på over to måneder og de ble urolig for at han kanskje var blitt påkjørt eller noe.

Hjem til Torvika

– Men så plutselig fikk vi vite at noen hadde sett den på Torvika. Vi fikk tak i den og brakt han hjem igjen, forteller han.

Men det varte ikke så lenge. To uker etterpå var han borte igjen.

– Det tok ikke lang tid før vi ble kontaktet av de nye eierne av vårt tidligere hus på Torvika. De sendte oss et bilde av Raptus på deres terrasse.

Da var det bare å dra og hente han tilbake igjen. Det gikk bra i en periode, før det skjedde igjen.

– Jeg ga han mat på morgenen og ante fred og ingen fare. Jeg hadde ikke rukket å komme hjem fra jobb engang, før jeg fikk en telefon om at Raptus var tilbake i Torvika. Den gangen gikk turen på 7 kilometer fort, bemerker Svein Gunnar.

Raptus måtte hentes igjen, men ved påsketider i år, var han på farten igjen. Denne gangen visste de ikke hvor han var. Han ble observert av de nye eierne av huset, men han ble også sett på Gjerdset pensjonat.

– Han liker seg godt der, ler Svein Gunnar.

Blir villkatt

Han tror Raptus er veldig knyttet til Birgitte og de gangene han har rømt, har hun vært borte på jobb, på Aukra.

– Han er en kastrert hannkatt og skal egentlig være hjemmekjær. Men det er vel akkurat det han er; han har vel sine røtter på Torvika, ler Birgitte.

De siste gangene de har hentet han, har de måttet jobbe lenge for å få tak i han.

– Han blir sky når har er på rømmen, nesten som en villkatt. Han stikker av med en gang, sier Birgitte.

Siste utflukten til Raptus tok et halvt år.

– Vi fikk tak i han først nå for kort tid siden. Nå må vi holde han inne til han skjønner alvoret. Det har vi jo gjort før også, men det kan ikke vare for lenge. Da protesterer han, ler Birgitte.

Demonstrasjon

Sist de holdt han lenge inne, satte han seg på dyna og tisset på sine eiere.

– Skikkelig demonstrativt. Vi vet ærlig talt ikke hva vi skal gjøre med han. Det er en plage for de nye eierne av huset i Torvika, og deres to katter også. Raptus hopper inn gjennom katteluka og ypper til slåsskamp, forteller Brigitte.

– Og han som var redd katter selv, tidligere.

De er spent på å se hvordan Raptus tåler friheten igjen når den tid kommer. Rømmer han igjen, er det kanskje ingen veg utenom.

– Da må vi enten avlive den, eller finne en ny eier som bor så langt unna at Raptus ikke klarer å gå tilbake til Torvika. Et sted han ikke ser Vetin, ler Svein Gunnar.