Tilliten til valgsystemet vårt er svekket etter de rådgivende folkeavstemningene i 2016 som i noen kommuner skjedde med mangelfulle svaralternativer. Innbyggerne fikk altså ikke mulighet til å velge det ene framfor det andre i valg som virket «heimesnekret» og med ønske om et gitt utfall.
Det er Institutt for samfunnsforskning som har undersøkt valgene og konkluderer med at velgere i flere kommuner fikk uklar eller mangelfull informasjon da de skulle stemme. I 63 kommuner hadde stemmesedlene en uklar formulering av hvilke kommuner som var inkludert i de ulike alternativene.
Vi har hørt ordførere forsvare at det i deres kommune ikke var mulig å si nei til sammenslåing. Det er nesten så en ikke tror det en hører. Det er å holde folk for narr.
En av de kommunene med manglende alternativ, er Ørskog, der det ikke var mulig å si nei til sammenslåing. På stemmesedlene var det valg mellom to ulike konstellasjoner eller å stemme blankt. Alternativene for sammenslåing fikk totalt 98,4 prosent av stemmene, mens 1,6 stemte blankt. – I lys av resultatene fra samtlige andre folkeavstemninger er det vanskelig å tro at andelen ja-stemmer fremdeles ville vært 98,4 prosent dersom alternativet «nei» hadde vært tilgjengelig, skriver forskerne.
I Rauma kan vi være fornøyd med at vi hadde begge alternativ. Vi kunne velge mellom «Rauma fortsatt som egen kommune», «Rauma og Vestnes», «Rauma, Molde, Eide, Fræna, Gjemnes, Nesset, Aukra og Midsund» og «ingen preferanse». Vi hadde altså valget mellom sammenslåing eller ikke sammenslåing. Og for å minne om resultatet: 83,9 prosent av velgerne ønsket at Rauma skulle fortsette som egen kommune.
I Molde, Nesset og Midsund, som skal bli én storkommune, hadde ikke velgerne «Molde, Midsund, Nesset» som et svaralternativ. Storkommunen har blitt til i ettertid. Hva ville innbyggerne i disse kommunene sagt om de hadde fått dette valget?
Det er alvorlig at det kan reises tvil om utfallet av valgene i enkelte kommuner grunnet valggjennomføringen. Det er med på å svekke tilliten til demokratiet.