Han har allerede tatt i bruk en teknologi som det forskes mye på ved NTNU i Trondheim. Med drone til 15.000 kroner direktestreamer han fra dronen og til nettbrettet. Og så jager han dem ned av fjellet med dronen. Det er til stor hjelp.

Innovasjon i landbruket

Under Innovasjonsfestivalen til uka skal det onsdag blant annet snakkes om innovasjon og teknologi i landbruket.

l Professor Svein-Olaf Hvasshovd i datateknologi og informatikk ved NTNU skal snakke om droner til bruk i sauesanking og forskningen ved NTNU på dette området

l Forsker Lise Grøva ved NIBIO Tingvoll forteller om hvordan sensorer på dyr på utmarksbeite kan bedre dyrevelferden ved at sjuke dyr får behandling raskere

l Forsker Ingvar Kvande i NORSØK jobber med hvordan bonden kan produsere biogass på garden sin og dermed få klimavennlig energi og varme i tillegg til en ekstra biinntekt på husdyrmøkka

– Må tenke nytt

Rob Langedijk skal delta på Innovasjonsfestivalen. Han mener vi må tenke nytt. Sjøl har han investert i ei drone, og ved hjelp av nettbrettet kan han søke etter sauer på områder det er vanskelig å komme til.

– Det fungerer ganske bra, men må være åpent terreng. Hvis det er furuskog, blir det vanskelig å finne sauene, sier han.

Han finner sauene, og så jage han dem med dronen.

– De blir ganske redde av lyden den lager. Dronen er jo ikke helt lydløs, sier han.

Hans erfaring er at dronen er brukbar til sauesanking.

– Den flyr en halv time – helst ikke mer enn 20 minutt for å være sikker på at den kommer heimatt. 500 meter opp, og ei halv mil, er rekkevidda. Det heter se at du skal ha sikt til dronen når du flyr den.

Forsker ved NTNU

Professor Svein-Olaf Hvasshovd ved NTNU forteller om sine erfaringer ved å bruke drone i sauesankinga:

– Det mest vanlige er under sanking av sau. Da bruker du dronen til å sjekke et område som du normalt ikke ville gått i. Man bærer gjerne dronen med i en sekk – så sender en du ut, forteller han.

– For eksempel i fjor; da var jeg med en sauebonde som observerte at det var cirka ti sauer som sto oppe i ei li på andre sida av en dal. Avstanden var cirka et par kilometer – høgdeforskjellen var 3-4-500 meter. Da hadde man ikke så veldig god lyst til å gå så langt for å sjekke fargen på øremerkingen. Da sendte man ut en drone med kamera, tok et bilde, og bildet viste at det var nabogarden sine sauer, sier Hvasshovd.

– Er det mange som bruker drone?

– Jeg vet ikke hvor mange det er. Men jeg kan svare for Oppdal. Der brukes det av Søndre Trollheimen beitelag – der er det slik at nær sagt alle har eller har tilgang til drone. Flere bønder går sammen; en kjøper og så bruker man det på litt større område enn man har kontroll på sjøl.

– Det er til stor hjelp i dag, og du kommer til å se at det blir av enda større hjelp i framtida. Jeg kommer til Åndalsnes for å prate blant annet om hvordan man kommer til å gjøre bruk av det de kommende åra. Da er det også for å gjenfinne sau på tampen av beitesesongen. Man bruker gjerne mer tid på de siste slengerne enn å han bruker på 95 prosent av sauene man sanker, sier han.

Han mener bensindrevet flydrone med kamera er framtida. Søkeområdet blir mye større ettersom batteritid på helikopterdroner er så begrenset.

– Slike droner må man ha mer sertifikat for å flyge.