– Det er ikke uvanlig at vi er både åtte og ti til middag her om helgene. Det er vi ganske ofte, og da samarbeider jeg og kona om å lage mat. Ei stor gryte med kjøttsuppe, for eksempel, sier Sæther og får anerkjennende nikk fra kona Reselita.

– Jannicke er heime omtrent annenhver helg, og Jon er heime hver helg. Det er en glede når de kommer heim, og det er «låkt» når de reiser igjen, sier Sæther og dunker lett med handa over brystet.

– Lengtet etter barn hver dag

For etter å ha fått barn med fire forskjellige mødre har rollen som helgepappa preget deler av livet. Sæther legger ikke skjul på at det har vært mange søndagskvelder da stillheten etter helgebesøket har vært trykkende, og han har følt seg både ensom og trist. Og til tross for at han startet tidlig, lot drømmen om en stor familie vente på seg.

– Jeg var skikkelig voksen før jeg fikk Malene også, sier Sæther.

Dattera, som er født i 1991, er nummer to i ungeflokken, og kom med kone nummer to.

– Vi var gift i 18 år før vi fikk barn. Vi var gjennom flere runder med prøverør før vi ble enige om å adoptere.

– Hvordan var de åra før dere fikk barn?

– Da bar jeg veldig på savn etter unger. Jeg lengtet etter barn hver dag, svarer han.

Førstefødte fikk han dessverre ikke god kontakt med før han ble voksen.

– Men nå har vi et veldig godt forhold. Han bor i Tromsø og har to jenter på 15 og 18 år, forteller Sæther og henter stolt ned en bildekalender fra veggen. En bunadskledd familie smiler til oss fra bordet.

– Vi snakker om å få samlet alle sammen til sommeren, sier han med glede i stemma.

Alder ikke noe tema

Sæther bor i dag sammen med de tre yngste barna, og kona Reselita (40) fra Filippinene. Hun er hjelpepleier på Rauma sjukeheim.

– Tenkte du på alderen din før du bestemte deg for å få et kull til?

– Nei, alderen har jeg aldri tenkt på. Jeg har alltid ønsket meg mange barn. Og jeg er så takknemlig for at jeg fikk en ny familie. Jeg har aldri hatt det så godt i mitt liv, som jeg har det nå, sier Sæther fra sofaen og smiler mot kona der minstejenta Jasmin har sovnet i fanget.

– Å få barn er like stort hver gang, men det var en spesielt fin opplevelse siste gangen, med Jasmin. Hun kom på vanlig vis, de andre jeg har vært med på, kom med keisersnitt, forteller han videre.

– Men jeg kan fortelle deg ei historie: Vi har jo hatt oppe trappegrind da ungene var små. Og det har vært flere ganger jeg har tenkt at jeg tar den ned for siste gang. Men nå har jeg gjort det, altså, sier han og ler.

– Hvordan er du som pappa nå, sammenliknet med tidligere?

– Jeg er mye mer tålmodig nå enn før, svarer Sæther og sier at det nok kommer med erfaringa.

Sæther er også rask med å ta sjølkritikk for at drømmen om en stor familie lot vente på seg.

– Ja, jeg må ta sjølkritikk. Jeg har jobbet for mye, og mange av damene har vært for mye alene. Før, vet du, drev jeg både gård i tillegg til eget

snekkerfirma. Det ble ofte overtid, og så var det heim til gardsbruket. Klokka kunne bli både elleve og tolv før jeg var ferdig om kvelden. Men det har jeg forandret på nå da, sier han og får en hjertelig latter og nikk til svar fra kona.

Bevisst i oppdragelsen

Men én ting har han holdt fast ved gjennom åra:

– Jeg har vært bevisst på at ungene skal bli trygge på at de alltid kan komme til meg. Er det problem kan de komme til pappa, og pappa skal hjelpe så godt han kan. Jeg slår aldri hånda av dem. Jeg opplever også at de har den tilliten til meg, og det er godt, sier han.

– Man er jo ofte bekymret for barna sine. Du har åtte, blir det ekstra mange bekymringer da?

– Jeg har vært så heldig og ikke hatt noen særlige utfordringer eller bekymringer. Jeg kan selvfølgelig ha litt «otte» når ungene farter ute, – med narkotika og alt som finnes. Men jeg har heldigvis ikke opplevd noe slikt.

– Hva er det beste med å være pappa?

– Det er når ungene kommer og gir meg en klem og sier at de er glad i meg. Og med alle ungene føler jeg meg aldri ensom.

– Får du tid til deg sjøl?

– Nei, vi har ikke fått prioritert oss sjøl ennå. Vi har en drøm om å komme oss på dansegalla, men det er greit at det er slik også. Vi har så mye glede av ungene, svarer han.