– For det er bare en enkel blodprøve som skal til. En blodprøve som viser PSA verdiene og som kan gi en indikator på at man må undersøke seg nærmere, forteller Ottar Rydjord.
Vi sitter i «skrivestua» på gården Rydjord på Holmemstranda; i kårboligen der hans mor bodde frem til hun kom på pleiehjem i 1991.
– Hun ble en eldre dame til slutt. 100 år og fem måneder før hun gikk bort. Søstera ble over 102 år, onkelen 101 år og tanta 103 år. Så det er sterke gener, smiler han.
Også kreft
Men det er også mye kreft i familien.
– Jeg er ikke fremmed for den sykdommen, nei. Jeg var bare 8 år da jeg mistet faren min av hjernekreft. Jeg husker han lå på enerom på Rikshospitalet, nesten vegg i vegg med Kronprinsesse Märtha.De kongelige kom og gikk i gangene på sjukehuset, ble jeg fortalt. Far og kronprinsessen døde samme uka. Mora mi ble enke, bare 39 år gammel, forteller han.
Det var etter samtaler menn imellom, at Ottar bestemte seg for å begynne og teste seg for prostatakreft.
PSA målinger
– Det var i 2011 at det hele begynte. Da var PSA-verdiene kommet såpass høyt opp at de ville følge nøyere med; det vil si over 4. I 2012 var det ytterligere stigning i verdiene, og i april 2013 ble det full alarm. Da var verdiene kommet seg opp mot 6, forteller Ottar.
Siden Ottars PSA-verdier steg såpass raskt, ville de ha han inn til vurdering. Etter litt frem og tilbake, ble det august samme år, gjennomført en undersøkelse på sykehuset i Kristiansund. Da var verdien kommet opp i 6,5.
– Da ble jeg heldigvis sendt videre til Molde. Etter 14 dagers tid, ble jeg kalt inn for å ta vevsprøver. Det var nok det verste som jeg skulle gjennomgå, sier Ottar.
Vevsprøver
Det ble tatt 10 – 15 vevsprøver med nål.
– Jeg lå på en benk der mens de stakk og stakk, og dro ut vevsprøver fra prostata, minnes Ottar og det var en meget smertefull opplevelse. Men det ga resultat. Fem av vevsprøvene viste at det var kreft.
– Deretter ble det litt frem og tilbake med undersøkelser i både Molde og Kristiansund, før det ble besluttet hva som skulle gjøres, forteller Ottar.
Han fikk to valg; enten å operere prostata helt bort, eller ta kreften med stråling.
– Jeg hadde allerede fått høre mye om hva en operasjon kunne føre til, blant annet urinlekkasje og problemer med potensen. Derfor valgte jeg stråling. Men potensen forsvant likevel, sier Ottar og ler.
- Små grep kan ha stor betydning
– Vær ærlig
Han mener det er viktig å kunne snakke ærlig om behandlingen av prostatakreft. Like mye som man kan snakke om en blindtarmsoperasjon.
– Det er viktig å si det som det er. Det er helt dødt nedentil for å si det slik. Jeg velger å ikke gjøre det til et problem – i min alder, sier han.
Å få bort kreften var det viktigste, som han sier, og han skjønte etter samtaler med legen, at strålingen ville legge beslag på mye tid fremover.
– Jeg ble lagt inn på Ålesund sykehus 22. november 2013 og ble mer eller mindre på sykehuset til jeg var ferdig med behandlingen 20. januar 2014, forteller han.
Ein utekveld på Grand vart vendepunktet
Stråling hver dag
Under oppholdet fikk han stråling hver morgen klokken halv ni- i åtte til ti minutter.
– Det var som et samlebånd for oss som bodde der. Etter behandlingen og frokosten, hadde vi fri resten av dagen. Vi som ikke hadde jobb.
– Men ble du ikke dårlig?
– Nei, det gjorde jeg ikke. Jeg kunne jo ha lagt meg på sofaen, men var i den heldige situasjon at jeg hadde familie i nærheten så jeg kom meg ut. Det var veldig godt å slippe sykehuskorridorene for en stund, forteller Ottar.
Det ble veldig sosialt med andre pasienter også, og ofte tok de bussen sammen inn til Moa for å ta en kopp kaffe og se folk.
Friskmeldt
– Jeg var oppsatt på at dette ikke skulle knekke meg. Selv om det egentlig ikke var opp til meg, sier han og smiler.
Etter vel 2, 5 måneder med stråling – hver hverdag – ble han erklært frisk.
– Siste dagen under siste blodprøve, ble jeg spurt om jeg ville være med i et landsomfattende forskningsprosjekt; noe jeg sa ja til. Det går ut på å fylle ut et skjema som blir sendt til Trondheim sammen med blodprøver, to ganger i året, forteller han.
På den måten blir han fulgt godt opp.
– Gruer du deg til disse kontrollene?
– Nei, jeg bruker ikke tid til å tenke på dette. Jeg følger litt med selv også, om prostataen vokser.
Bivirkninger
Han forteller om få bivirkninger, bortsett fra de han allerede har innrømmet.
– I tillegg har jeg litt problemer med musklene rundt lysken og noen dager er verre enn andre. Men ellers føler jeg meg i fin form, sier han.
Han bruker ikke krefter på å gruble over sykdom, men mener det er viktig at folk sjekker seg.
– Det er Vår Herre som bestemmer hvor gammel jeg blir, men det blir ikke prostatakreften som skal knekke meg, iallfall.
PSA målinger:
PSA er forkortelse for Prostata Spesifikt Antigen
PSA-prøven tas for å avgjøre om du skal henvises til spesialist eller ikke
Stiger verdien mer enn 0.75 i løpet av ett år bør man undersøkes
Prostatakreft:
Oppstår i blærehalskjertelen eller prostata, som sitter like under urinblæren hos menn
Det er sjeldent at menn under 50 år får denne krefttypen
I 2016 fikk 5 118 menn prostatakreft i Norge
Antall tilfeller av prostatakreft er beregnet å øke med over 40 prosent frem mot 2030
Symptomer:
Tynn og svak urinstråle
Hyppig vannlating
Vanskelig å tømme urinblæren
Blod i urinen
Smerter i rygg og skjelett
Livet etter behandling
Noen får urinlekkasjer, ereksjonsproblemer eller hetetokter
Nedsatt seksuell lyst er også vanlig
Yteevne og energinivå kan bli redusert
Arbeidsevne og arbeidsliv kan bli påvirket i lang tid etter behandlingen er avsluttet