- Jeg kom hit for å finne meg selv.
Det sier Konstantin fra Tyskland, mannen som nok er det store samtaleemnet blant innbyggerne i Innfjorden om dagen.
18-åringen har sjøl kommet ut av tellingen på hvor lenge han har bodd i Innfjorden, men sier han tror det må være mellom to og tre uker.
Tilfeldigheter
Da jeg finner Konstantin ligger han i teltet sitt midt i skogen i Vikdalen. Mørket har allerede satt sitt preg på omgivelsene og termometeret er bare så vidt på plussida. De fleste ungdommer på hans alder vil nok grøsse på ryggen bare av tanken på hans enkle liv uten nymoderne teknologi, og man kan spørre seg hva som får en 18 år gammel tysker, uten særlig erfaring i villmark, til å slå seg ned der han har gjort. Ifølge hovedpersonen sjøl var det tilfeldigheter som førte ham til Innfjorden.
– Etter å ha droppet ut av skolen i Tyskland dro jeg til Oslo for å finne den tyske forfatteren og spirituelle læremesteren Eckhart Tolle. Jeg ønsket å finne meg sjøl og det var der reisa startet. Etter å ha tilbrakt tid i Oslo ønsket jeg å reise videre til et mindre sted. På en restaurant i Lillehammer fikk jeg tips fra en mann om å dra til Åndalsnes.
Konstantin hoppet på toget til Åndalsnes, hvor han kjøpte mat som skulle holde en stund. Videre gikk turen til Innfjorden, der han ved hjelp av karttjenesten «Google Maps» hadde sett seg ut et fjellvann han kunne bosette seg ved. Grunnet mangel på ly ble han tvunget til å flytte tilbake ned i skogen igjen.
– Fantastisk gjestfrihet
Få dager inn i oppholdet i Innfjorden opplevde Konstantin at flere mennesker oppsøkte han.
– Folk kom og spurte om jeg hadde det bra. De kom med mat og med varme klær når snøen kom. Det var i det hele tatt en fantastisk gjestfrihet som jeg ikke hadde forventet.
Konstantin blir tydelig rørt når han snakker om hvordan folk har tatt imot ham. Han hadde aldri forventet en sånn behandling fra folk han aldri hadde møtt før.
– Jeg merket stor forskjell på folkene i Oslo og de som bor her. I Oslo har alle det så travelt og ingen ser hverandre, men her ser de selve mennesket og tenker ut over bare seg sjøl. Jeg er svært takknemlig for måten folk har behandlet meg på her.
Tung fortid
Idet mørket for alvor har lagt seg, er det som om en dør til en mørkere del av Konstantin sin bakgrunn åpner seg. Han kan fortelle om et stort forbruk av tyngre rusmiddel, deriblant MDMA og hasj.
– Jeg var hele tida på utkikk etter ny spenning. Jeg ville alltid ha mer og kravet ble større og større. Nå har jeg kommet meg bort fra den livsstilen og fokuserer på å finne meg sjøl ved hjelp av naturen. Dette har på mange måter blitt en ny start for meg og jeg har lyktes med å legge rusmisbruket bak meg. Livet gir mening på en helt annen måte nå. I Oslo lærte jeg at de fleste problem er det hjernen din som konstruerer. Klarer du å ta et skritt bort og se ting utenfra vil de fleste problem forsvinne av seg sjøl.
Konstantin har lagt seg inn i soveposen og hører på lydene av et rikt dyreliv rett utenfor teltet. Teltet er mer eller mindre som en presenning som er knytt opp mellom to trær. Det er åpent i begge ender.
– Det var en natt hvor det blåste en god del. Da tenkte jeg, hva gjør jeg egentlig her? Min mor har heldigvis forståelse for at jeg ønsker ut i verden for å finne meg sjøl, men hun har kjøpt billetter til ballettstykket Svanesjøen og gitt meg streng beskjed om at jeg må være heime til det. Derfor kommer jeg til å vende snuten heimover så snart maten jeg har her tar slutt.
