Det var i kommunestyremøtet i juni år at det ble vedtatt å kutte i budsjettet for Helse og Omsorg med en halv stilling i barnefysioterapitilbudet.

Dette medførte at Irene Myklebostad, som er spesialutdannet barnefysioterapeut, fikk sin 100 prosent stilling redusert til 50 prosent. De resterende 50 prosent, skal hun bruke til å være spesialpedagog i barnehage.

Det har ført til at det nå kun er barn mellom 0 og 6 år som får fysioterapitilbud. De mellom 6 og 16 år, henvises til å benytte de private fysioterapeutene i kommunen.

– Dette har medført at tilbudet vårt er sterkt redusert. Vi har mistet koordinatoren vår og den tette oppfølgingen fra barnefysioterapeuten, er helt borte, forklarer Dag Kåre Mjelva.

Han og samboeren Eva Haugan har dattera Alva Beate som er veldig avhengig av hjelp fra fysioterapeut, ofte to ganger i uka.

– Siden vi mistet tilbudet i juni, har Alva Beate tapt seg veldig. Hun har også måtte legges inn på sjukehus på grunn av pustevansker. Hun har dårlig pust og trenger trening for å holde den i sjakk, sier Mjelva.

Appell

Han og samboeren har samlet flere foreldre, som også har mistet tilbudet for sine barn, til en felles appell til politikerne.

– Barna er det kjæreste vi har og vi kan ikke godta at dette skjer, sier Cecilie Skjelbostad som sammen med Christian Staurset, har ei ni år gammel datter som er plaget med vond fot.

– Hun er avhengig av trening for å kunne være aktiv. Hun begynte med fysioterapi kun for ett år siden, og vi merket raskt forskjell. Irene var alltid der for oss og stilte opp når vi trengte det. Vår datter fikk trening hver uke, men nå er det to- tre uker imellom hver gang – noe som gjør at hun ikke klarer å være så aktiv som før og må være mer inne, sier Cecilie.

Ventelister

Skal foreldre bestille time hos fysioterapeut privat, er det lange ventelister de må forholde seg til. Pluss at de private ikke har den spesialkompetansen som er så viktig, ifølge foreldrene.

– Vi har fått en fysioterapeut til å hjelpe oss, men vedkommende innrømmer selv at hun ikke har kapasitet til å ta seg av Alva Beate, og at hun heller ikke har den rette kompetansen, sier Dag Kåre.

Med på møtet er også Annette Tangen, som har ei 9 år gammel datter med en form for klumpfot.

– Hun trenger tøying fire ganger daglig for å unngå enda flere operasjoner. Vi er avhengig av at den med rett kompetanse følger opp barnet, siden dette er noe barnet må gjøre helt til det er utvokst. Vi er ikke utdannet til å trene våre barn selv, og ofte har foreldre med sjuke barn, mer enn nok fra før, mener hun.

Ingen beskjed

Det som skremmer dem like mye, er at ingen av foreldrene fikk beskjed om at tilbudet var falt bort. De fikk alle vite det ved siste fysiotime med Irene. Ingen fikk noen beskjed eller informasjon fra etaten om at tilbudet ville falle bort. Infobrevet om vedtaket kom først nå, tre måneder etterpå. Det kom ikke til oss brukere, men til skolenes rektorer.

– Kommunen forlanger lojalitet fra sine innbyggere, men hvor er lojaliteten når vi trenger den? Det er tre ord jeg har merket meg; stabilitet, fleksibilitet og forutsigbarhet. Det hadde vi, men ikke nå lenger, sier Dag Kåre som mener at det her er snakk om lite penger.

– Så vidt jeg vet er det 150.000 kroner som spares på dette. Når man da samtidig oppretter en konsulentstilling til avtroppende rådmann, så virker det merkelig på oss, sier Dag Kåre.

Foreldrene mener det er penger nok, hvis ønsket er der.

– Uansett bør man ikke kutte fra barn som trenger det mest. Dette er et livslangt arbeid. Det er heller ikke bare trening det er snakk om, men en tillit til barna som bygges opp over år, sier Cecilie Skjelbostad. Alle er enige om at vedtaket må gjøres om.