Visste du dette om stortingsvalget?

Vet du hva en utjemningsmandat egentlig er? Eller hva sperregrensen er? Og hvordan gjennomføres valget?

I dag, mandag 11. september, er det Stortingsvalg i Norge. I noen kommuner var det også valgdag på søndag.

Fakta om stortingsvalget

Årets valg er det første som gjennomføres av Valgdirektoratet, som ble opprettet 1. januar i fjor. Direktoratet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av valget, informasjon til velgere, opplæring av kommuner og fylkeskommuner, evalueringer og drift og forvaltning av det elektroniske valgadministrasjonssystemet EVA.

Til sammen finnes det 2.134 valglokaler ved årets valg. Alle stemmeberettigede skal ha fått tilsendt valgkort med informasjon om hvilket stemmelokale man skal bruke på valgdagen. Det er ikke nødvendig å ha med valgkortet for å få stemt så lenge man har med gyldig legitimasjon.

Hva er sperregrensen?

Sperregrensen på fire prosent gjelder ved stortingsvalg og ble innført for å forhindre at små partier skulle få stor innflytelse.

Et parti som kommer under sperregrensen, kan likevel få inn folk på Stortinget. Det er derfor mulig å få en eller flere av 150 distriktsmandatene, men de får ikke delta i kampen om 19 utjevningsmandater.

Ved stortingsvalget i 2001 fikk Venstre 3,9 prosent og to representanter. Samme år ble Kystpartiet representert på Stortinget med Steinar Bastesen, med bare 1,7 prosent av stemmene på landsbasis, men 10,9 prosent i Nordland.

Slik fungerer et utjemningsmandat

Det er ofte snakk om utjemningsmandater under stortingsvalg, men det er mange som ikke vet hva det egentlig er.

Måten stortingsvalg foregår på i Norge har ofte ført til at man har fått en skjev fordeling av mandater mellom partiene. Dette er fordi at man stemmer på representanter fra fylket man bor i. Dette fører til at mandatfordelingen mellom partiene gjør at flere partier ikke kan bli representert, på tross av at de har fått mang stemmer. I 1989 innførte man derfor konseptet med åtte utjemningsmandater.

I 2005 ble denne ordningen opphevet og man innførte i stedet en utjemningsmandat for hvert fylke. For at part skal kunne få et utjemningsmandat må partiet ha fått minst fire prosent av stemmene på. Altså må de ha kommet over sperregrensen.

Dersom et parti oppnår lav oppslutning i et fylke kan partiets førstekandidat likevel komme inn på Stortinget på grunn av oppslutningen til partiet i resten av landet. Om et parti på landsbasis fikk seks prosent av stemmene, kunne de likevel få inn en representant fra et fylke hvor de fikk lav oppslutning basert på at de gjorde det bedre i resten av landet. Denne representanten blir da valgt inn på bakgrunn av det dette partiets velgere stemte i andre fylker.

Wikipedia gir et eksempel fra valget i 2005:

Ordningen med utjevningsmandater kan medføre at et parti som oppnår lav oppslutning i et fylke likevel mottar et utjevningsmandat der på grunn av oppslutningen i resten av landet. Ved valget i 2005 fikk Venstre 5,9 prosent av stemmene på landsbasis og fikk i alt 10 mandater, hvorav fire utjevningsmandater. Ett av Venstres utjevningsmandater gikk til Finnmark, hvor representanten Vera Lysklætt ble valgt inn selv om partiet i fylket kun mottok 826 stemmer, eller 2,2 prosent av stemmene. Med andre ord ble Lysklætt innvalgt av Venstres velgere i andre fylker enn Finnmark

Hvilke fylker et parti får et utjemningsmandater fra, bestemmes ut fra hvor de har de høyeste antall stemmer som ikke har gitt distriktsmandat.

Normalt vil de minste partiene få de fleste av utjemningsmandatene.

Fakta om sametingsvalget

 Valget avvikles samtidig med stortingsvalget. For å kunne stemme, må en være registrert i Sametingets valgmanntall.

For å bli registrert må en avgi erklæring om at en oppfatter seg som same og enten har samisk som hjemmespråk eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk eller er barn av en person som står eller har stått i valgmanntallet.

Stemmeberettigede mottar valgkort med informasjon om valglokale.Det første valget til Sametinget var i 1989.

Mer å lese på Åndalsnes Avis:
Siste nyheter

Snart rekkverk

Kommunen lover at det snart kommer rekkverk mellom leikeplassen og vegen.

– En god investering

Ole Johnny Amundsen blir nå eier av bygget han har drevet bokhandel i siden 2011.

Rauma-selskap til rettssak mot Staten

Mener Norge bryter EØS-avtalen når bare Norsk Tipping og Norsk Rikstoto får lov til å drive pengespill i landet.

Satser på grønn vekst

Nordveggen starter opp nytt prosjekt.

Den store eplemostpressedagen

Eidsbygda barnehage vet å sette pris på høstens frukter.

– Har tro på sentrum

Kjøpte forretningsgård på Åndalsnes.

Snart rekkverk

Kommunen lover at det snart kommer rekkverk på Vøra.

Se martnabildene

Herlig høstvær for martnan lørdag.

Fikk teste klatreferdighetene

Lørdag var det åpen dag hos Åndalsnes brannstasjon.

Satser på grønn vekst

Nordveggen starter opp nytt prosjekt.

Amerikansk pizzakonsept på Øran

- Pizza er mye mer enn bare pizza. Ikke er den bare italiensk heller, sier Mihai Spoiala.

Tatt godt imot under Sykkel-VM

Tormod Lien fikk sitt første møte med parkometer i Bergen.

Fant uvanlig larve i Eidsbygda

Eidsbygda barnehage fant en larve som man ikke ser så ofte i vårt område.

På ferie med Irma

13 raumaværinger reiste i slutten av august, glad og fornøyd på ferie til Cuba. At det var midt i «Hurricane Season» tenkte de ikke så mye på.

Leder lørdag 23. september 2017:

Konsekvensen av jordmormangelen

"Oppfølgingen er for tida ikke tilfredsstillende."