Lørdag skrev Åndalsnes Avis om spørsmålene Jenny Klinge (Sp) har stilt regjeringa, og svaret fra blant andre statsråd Terje Søviknes. Han svarer at det ikke er aktuelt at staten bidrar til å flytte den rasutsatte garden. Gunn Walstad Sogge og mannen Jørgen Sogge, føler seg fanget i en tilværelse de ikke kan gjøre noe med. De reagerer sterkt på svaret.
– Svaret er forbaska vås. Han kan komme hit og bo her sjøl. Så kan han kjenne hvordan det er å bli urolig hver gang det begynner å regne mye. Og han kan kjenne på stresset vi har når vi må evakuere 400 dyr. Det blir for lettvint å sitte i Oslo å ta slike avgjørelser, sier Gunn Walstad Sogge.
Ønsker å bli tatt på alvor
Hun er opprørt over følelsen av å ikke bli tatt på alvor.
– Er det arbeidet med evakueringene, eller frykt for raset som stresser dere?
– Begge deler, egentlig. Vi får ofte veldig kort tid på oss, maks én til to timer. Det er veldig stressende for oss. I tillegg så vet ikke vi noe mer enn andre, om raset kommer, eller ikke. Og om det eventuelt vil nå ned til oss. Vi er ikke geologer. Samtidig så vet vi at heller ikke geologen kan vite noe sikkert. Nå er det ikke slik at vi går og tenker på dette daglig, men vi føler på en utrygghet, det må jeg si. Det var jo sagt at det var trygt for folk på Svalbard også. Men der tok ras både hus og liv, sier Walstad Sogge videre.
Farenivået på Veslemannen heves
Forsikringsselskapet sier stopp
Hun og mannen forteller at de nylig har fått signal fra forsikringsselskapet, om at velvilligheten er over.
– De har sagt at om vi blir evakuert i år også, må vi gjerne sende inn krav, men at de trolig ikke lenger vil gå med på å dekke skader som ikke har skjedd, forteller Gunn, og mannen legger til at de til nå har brukt om lag 200.000 kroner av egen lomme på alle evakueringene.
– Det er midler vi mye heller skulle ha brukt på utvikling av garden, sier han.
– Ikke får vi solgt heller. Det sier seg sjøl, sier Gunn som føler at familien faller mellom to stoler.
– Vi begynner å bli lei, og vi mener det ikke er vårt ansvar å måtte betale så mye sjøl.
– Det tærer på
Hun presiserer at de aller helst vil bli boende. Og hun håper at om NVE setter i gang prosjektet med å tilføre mer vann i fjellet, at det vil fungere, slik at de får fred. Hun ønsker likevel muligheten til å kunne løse ut garden om de ser at de ikke orker mer. For situasjonen tærer på.
– Det ligger i underbevisstheten på hos hele tida, og situasjonen sliter på oss over tid. Vi ser ikke for oss at vi skal holde på slik i årevis framover, sier hun og legger til:
– Et alternativ er at vi slutter med sau. Gardsdrifta er ei stor ekstrabelastning under evakueringene, sier hun.
Har blitt en turistattraksjon
– Hva tenker dere om høsten som kommer?
– Vi tenker at vi kommer til å bli evakuert igjen, om det kommer en periode med mye regn, og det bruker det å gjøre, svarer Gunn.
Hun legger til at de opplever at garden begynner å bli en turistattraksjon.
– Det kommer biler kjørende opp på garden for å ta bilder. Ikke bare av fjellet, men av garden også. Det liker vi ikke. I tillegg er det mange flere folk som går tur her nå, forteller Gunn, som har sett seg nødt til å sette opp flerspråklig skilt om privat område.
– Det hjalp noe, sier hun videre.
– Avgjørende å kunne utvide
Paret ser likevel positivt på at Terje Søviknes i sitt svar til Jenny Klinge sier at lovverket vil bli sett nærmere på, slik at det kanskje kan åpnes opp for at rasutsatte eiendommer kan få utvide som alle andre.
– En gard som ikke kan utvikles, er ikke en drivverdig gard, konkluderer Jørgen.