NHO (næringslivets hovedorganisasjon) har siden 2011 rangert landets kommuner etter attraktivitet og lokal vekstkraft. Rangeringen er basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi.
Stabil plassering
Sammenliknet med i fjor har Rauma kommune bevegd seg fra en 181. plass til 192. plass. Sjøl om kommunen har falt 11 plasser mener regionsjef for NHO, Torill Ytreberg, at Rauma er en stabil kommune.
– Et fall på 11 plasser er veldig stabilt. Rauma ligger sånn midt på treet på lista med landets kommuner og kommunene i Møre og Romsdal. Dette er en bra plassering med tanke størrelsen på Rauma kommune. Rauma er en industri kommune og vi ser at de ligger på nivå med blant annet Sunndal.
En av faktorene Rauma scorer best på i rangeringen er næringsliv. Her er Rauma rangert som nummer 106 av totalt 428 kommuner. Ytreberg mener det er en logisk og klar forklaring på hvorfor Rauma gjør det så bra i denne kategorien.
– I Rauma finnes det veldig ulike type bedrifter. Det er et godt balansert og sammensatt næringsliv. Kommuner med for ensrettet næringsliv har lett for å falle en del når det går dårlig, og dette gjelder ikke Rauma. De har generelt et godt næringsliv med gode bedrifter, som igjen viser en positiv kommuneøkonomi.
Siden 2011 har kommunene i Møre og Romsdal generelt hatt en negativ utvikling. Ifølge Ytreberg skyldes dette flere faktorer. Tøffe tider i industrien og stor arbeidsledighet enkelte steder er hovedgrunnen til at regnestykket for Møre og Romsdal er negativt de siste åra. Hun presiserer samtidig at dette handler om enkelte kommuner i fylket.
Bruker NHO barometrene aktivt
Raumas avtroppende rådmann, Oddbjørn Vassli forteller at de bruker NHO barometrene i styringen av kommunen, for å få ett inntrykk utenfra på hvordan det går med kommunen. Han mener Raumas stabilitet er et godt tegn.
– Vi gjør det ganske godt på næringsliv. Det tror jeg skyldes at de private bedriftene har generelt god lønnsomhet. Vi har også et bra omfang av privat næringsliv.
Vassli forteller at forbedringen innenfor kommuneøkonomien var forventet.
– Vi hadde forventet en ganske stor forbedring etter 2016. I 2016 hadde vi et stort regnskapsoverskudd. Vi kom oss blant annet ut av Robek-, men det er samtidig mange faktorer som spiller inn på de forskjellige kategoriene.
Større arbeidsledighet
På tallene for arbeidsmarkedet gjør ikke Rauma det veldig sterkt. Med en 287. plass av 428 er det på nedre halvdel. Ifølge Vassli er disse tallene preget av oljedippen i fjor.
– Tallene er hentet fra 2016 og nedgangen førte til større arbeidsledighet her en andre steder i landet.
– Demografi er en utfordring. Det har vært en liten befolkningsvekst i det siste, og det er vanskelig for oss å gjøre noe med. Det har vært lave fødselstall men nå nylig fikk jeg beskjed om at det skulle bli 85 nyfødte i år, noe som var det største tallet på lenge, forteller Vassli. Han understreker at det faktum at den eldre befolkningen i Rauma er stor i forhold til den yngre, gjør at Rauma kommer dårligere ut i demografi rangeringen.